Meny

18 år etter børsboblen er Thin Film klar for å bli et industrieventyr

Han har hatt en finger med i det meste av norske pengesluk. Davor Sutja. SensoNor, Rec, Birdstep og Thin Film. Men nå er brikkene ute i markedet og klistres på millioner av falsker verden rundt. Her sammen med Helge Hoff Hansen. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen
Han har hatt en finger med i det meste av norske pengesluk. Davor Sutja. SensoNor, Rec, Birdstep og Thin Film. Men nå er brikkene ute i markedet og klistres på millioner av falsker verden rundt. Her sammen med Helge Hoff Hansen. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen
18 år etter børsboblen Opticom er avleggeren Thin Film endelig klar for å bli et industrieventyr. I front står amerikaneren Davor Sutija, som elsker norsk teknologi like mye som hytta på Nystølsfjellet.

Han snakker høyt og intenst. Overbevisende og selvsikkert. Han er mer tilstede enn en provisjonsselger på kundebesøk. Dominerende, på kanten til brautende, men likevel, høflig som få og fullstendig blottet for kritikk av andre. Så amerikansk som det kan bli.

– It’s huge! It’s the perfect storm! nesten roper amerikaneren når han beskriver det som er i ferd med å skje i Thin Film Electronics.

Han dro fra USA til Norge og vendte aldri tilbake. Bortsett fra noen hundre forretningsreiser gjennom 30 år. Som vanlig sto det en kvinne bak. Han traff Unni da han tok en doktorgrad på Berkeley på slutten av 1980-tallet.

– Hun er født og vokst opp i Oslo, men hennes foreldre er fra Hardanger. Hun studerte fysikk og var i California på et stipend fra Universitetet i Bergen. Vi ble gift i Holmenkollen kapell, smiler Davor Sutija, som selv ble født i New York, men vokste opp i Florida.

Han har hatt en finger med i mange av de største pengeslukene på Oslo Børs - Sensonor, Birdstep, REC og Thin Film – og når vi konfronterer ham med dette får vi et svar som er like langt som et portrettintervju.

Vi tenner en gnist og han brenner.

– Jeg har alltid ønsket å ta teknologi ut i verden, sier han på godt norsk, i åttende etasje av Indekshuset på Solli Plass i Oslo.

– Markedet er klart. Det skjer nå!

Det første pengesluket, Opticom, som senere ble til Thin Film har endelig kommet frem til kommersialisering.

– Vi skal trykke milliarder av brikker. Vi er klare. Markedet er klart. Det skjer nå!

For å forstå Thin Film Electronics må man forstå en forkortelse på tre bokstaver, nok til at mange vil slutte å lese her, men heng med. NFC er det nye store. Du trenger ikke være teknologinerd og tråle konferanser i Barcelona og Las Vegas for å forstå. Det holder å kjøpe en kaffe på Narvesen. Ta frem Visa-kortet fra lommen og sveip det kontaktløst over betalingsterminalen. Dette er nærfeltskommunikasjon, NFC, en teknologi som gjør at to enheter kan kommunisere trådløst med hverandre over korte avstander, opptil 20 centimeter.

Teknologien har vært kjent i årevis, men som så ofte før: Snøballen må begynne å rulle. Android-telefoner har vært utstyrt for NFC lenge, men i høst skjedde det at også Apple åpnet opp for denne teknologien. Plutselig kan to milliarder mobiltelefoner verden rundt snakke med fysiske objekter på kort avstand.

Thin Films teknologi gjør det mulig å trykke minne på millimetertynne, fleksible, plastlignende underlag. Disse brikkene produseres ved fabrikken i San Jose, som ble åpnet i fjor.

Men som patentkontoret sier til oppfinneren, hva skal det egentlig bruke til?

Les også:   IT-ekspert advarer: Digital valuta presser deg for løsepenger

– Det åpner opp en ny verden

Det norske teknologieventyret har allerede kunder. En av dem er Campari. Han som kjøper en flaske Campari legger mobiltelefonen inntil brikken - som fremstår som et klistremerke på flasken - og kan få informasjon og for eksempel delta i konkurranser.

Nisjen kalles NFC Mobile Marketing. Det kan høres snevert ut, men amerikaneren lover at det er stort.

– Det åpner opp en ny verden. Utgangspunktet for nesten all digital markedsføring i dag er at du begynner med et søkeord. Det er Google lykkelig over. Men de titusenvis av små merkenavn og nisjeprodusenter verden rundt som ikke har råd til å kjøpe seg opp til å være først treff på Google, de ønsker alternativer. De har nå fått en ny kanal.

Men det er ikke bare de små som tenker på NFC, det er også de store.

– Ikea har en konkurranse ute nå. De vil ha produsenter som oss til å foreslå hvordan de kan bruke trykt minne på sine produkter.

NFC har også personvernfordeler.

– Et nytt kapitel i digital kommunikasjon.

Sutija bruser.

Les også: – Dogecoin burde forblitt en vits

Saken fortsetter under

Davor Sutja har trykket på print. Pengesluket Thin Film skal endelig bli et norsk industrieventyr. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen
Davor Sutja har trykket på print. Pengesluket Thin Film skal endelig bli et norsk industrieventyr. Foto: Andreas Klemsdal / Finansavisen

Det første solcelleeventyret

Amerikaneren har en 25 år lang historie med norsk teknologiutvikling. Et liv der tilfeldighetene fikk bestemme. Det ble laget en avtale. Med Unni. Hun var to år i USA. Han skulle ha to år i Norge. Sutija gikk selvsagt ikke med lua i hånda inn på arbeidskontoret. Han hadde kontakter. Sånt får man når man har en bachelorgrad fra Wharton Business School, et studieår fra Cambridge og en doktorgrad fra Berkeley og er medlem av en eksklusiv klubb i verden, 1.000 stykker, som har et såkalt Hertz-stipendiat.

Sutija tok kontakt med den kjente norske professoren Per Kofstad, for også han hadde doktorgrad fra Berkeley.

– Doktorgraden hans var signert tre professorer. Samtlige fikk i ettertid en Nobelpris, smiler amerikaneren, som ramser navnene på de tre på under tre sekunder.

Kofstad ordnet et forskningsstipend til Sutija, som begynte å jobbe som forsker ved Senter for materialteknologi ved Universitetet i Oslo.

Årene gikk fort og i Norge ble Sutija kjent med en mann ved navn Alf Bjørseth. En fremsynt mann som var sentral i Elkem. Det endte med at Sutija fikk ansvaret for en fabrikk som Elkem hadde i Utah, en posisjon Bjørseth tidligere hadde hatt.

– Bjørseth ga meg nøklene til leiligheten sin i Salt Lake City og min familie flyttet inn.

Etter noen år her begynte deres førstefødte å nærme seg skolealder. Foreldrene snakket videre, skulle barna gå på norsk eller amerikansk skole? De valgte å reise tilbake til Norge.

Bjørseth hadde som kjent mye på gang. Sutija ble en del av det første solcelleeventyret i Norge.

– Han inviterte meg til Glomfjord. Sammen med Reidar Langmo startet vi SiNor, som senere ble innlemmet i REC. Kjernen i Sinor lever på mange måter videre i dag, gjennom Norwegian Crystals.

Les også:  Han investerer 6,5 milliarder kroner i Katerra

– Det vi startet i 1998 lever fortsatt videre

Og det besvarer vårt opprinnelige spørsmål. Har REC skapt verdi for investorene og for Norge eller har det vært et pengesluk?

– Det vi startet i 1998 lever fortsatt videre i Nordland. Jeg var fire år i det som senere fikk navnet REC. Jeg pendlet 152 ganger over polarsirkelen til en landsby med 5.000 innbyggere, Glomfjord. REC var på det meste verdt 30 milliarder dollar på Oslo Børs. Det er klart det ble skapt verdier. Vi endret industrien. Glomfjord bidro til at solenergi fikk en plass i verden. Og det er fortsatt arbeidsplasser i kjølvannet av Sinor og søsterselskapet Scanwafer.

Men så lærte vi også noe, innrømmer amerikaneren.

– At innovasjon og forretningsutvikling alltid må gå hånd i hånd med arbeidet om å verne om teknologien. Denne lærdommen har vi med oss i Thin Film i dag.

Senere i karrieren var han styremedlem i Sensonor og Birdstep, to andre norske børseventyr.

– Sensonor lagde dekktrykksmålere som i dag sitter på millioner av biler. Det er fortsatt arbeidsplasser i Horten i kjølvannet av Sensonor. Det er skapt verdier her også, det var ikke bare et pengesluk.

Les også:  Tech-tabbe kan ramme oss alle

Solgt til Microsoft for 1,3 milliarder

Senere gikk karrieren til Fast Search & Transfer, som unektelig ble en suksesshistorie.

– Som ble solgt til Microsoft for 1,3 milliarder dollar. Steve Ballmer har personlig sagt at det er det beste kjøpet Microsoft har gjort i hans tid som CEO.

Så der har vi svaret, mener amerikaneren, han kom ikke til Norge for å brenne penger, han har vært med å skape. Og i 2010 tok han over en børsmygg med tre ansatte og ingen andre verdier en fagre løfter og en haug av patenter. I dag er det et teknologiselskap med 250 patenter og egen fabrikk i San Jose. Børsverdien er rundt 2,5 millioner kroner. Og inntektene begynner å komme.

– Forstår norske investorer historien?

– Jeg kan ikke annet enn å lovprise norske investorer. Jeg startet som daglig leder 28. juni 2010. Vi hentet 20 millioner kroner på noen plansjer vi hadde om fremtiden, på kurs 80 øre. Vi hadde med oss noen av de gamle Opticom-investorene, men fikk også nye investorer, norske fond og familier.

Familieselskapet til John Lervik, Rasmussen-familien og Storebrand var blant de første som gikk inn. I tillegg til hårete mål hadde riktignok Thin Film med seg litt arvesølv, 65 patenter fra Opticom-tiden, som senere er solgt videre til Xerox, angivelig med en earn-out ordning.

Senere fikk Thin Film med seg Investco, da de hentet 43 millioner dollar i 2013.

– Så du spør meg, skal dette også være et pengesluk? Jeg tror det er viktigere enn noen sinne at Norge utvikler teknologikunnskap. At denne kunnskapen er eid av et norsk børsnotert selskap der 40 prosent av aksjonærene har base i Norge. Av hvert øre vi øker vår børsverdi går halvparten til norske investorer.

Selv har han 3,1 millioner aksjer i Thin Film, som denne uken ble handlet til litt over 2 kroner.

Les også:  Hvordan kan Facebook vite så mye om deg?

Ikke kritisk til norske investorer

I 2014 kom Ferd inn og la mye penger på bordet for å bli med på eventyret. Ferd kontrollerer i dag rundt 7 prosent av aksjene. De siste tre årene er det hentet inn 300 millioner dollar til selskapet, altså rundt 2,5 milliarder kroner.

– Jeg er ikke kritisk til norske investorer. Jeg er veldig positiv til norske investorer.

Oslo Børs er en bra børs.

– Det er et bra sted. Det har høy teknologikunnskap. Det er en high-beta-børs hvor man kan hente penger og etablere spennende teknologiselskaper.

– Har dere norsk eller amerikansk kultur?

– Begge deler! Vi har en skandinavisk kultur på den måte at det er lett å drive forretninger med oss. Vi har en flat organisasjon og beslutningene tas raskt på riktig nivå. Vi er fleksible og har lett for å snu oss rundt. Samtidig er det utrolig viktig for oss å være tilstede i San Jose, der naboene våre heter Paypal og Broadcom, og å være en del av økosystemet og kulturen i Silicon Valley.

– It’s very important to be i den smeltedigel, sier Sutija på very norskamerikansk.

I motsetning til mange nordmenn uttaler han smeltedigel riktig.

– Amerikanere blir ofte sjokkert over at nordmenn går hjem klokken fire?

– Det gjelder ikke oss. Vi har stadig nattmat på kontoret og har rekruttert folk fra sentrale stillinger som er vant til å jobbe mye. Når det er sagt er det en positiv side av det norske arbeidslivet at det er lov å dra hjem til middag.

Et enkelt hytteliv

Ved middagsbordet hjemme venter en kone som har vært med på noen av de store oljefunnene i Norge og de av de tre barna som fortsatt bor hjemme. Han har dyrket et norsk liv, med hytte både på Nystølsfjellet på Golsfjellet og på Tjøme.

– Et enkelt hytteliv. Det å samle familien og bare nyte samværet. Det er herlig og det kan vi glede oss over fordi vi gjorde et bevisst valg om å bosette oss i Norge.

Historien om arkeologen Hans Gude Gudesen fra Fredrikstad som dro til USA for å utforske teknologi og som senere skapte Opticom og historien om Davor Sutija som reiste til Norge for å utforske teknologi skjedde parallelt.

Nå smeltes de sammen og Sutija trykker på print.

Saken er først publisert på Finansavisen.no

Privatøkonomi
Populært