Meny

LO-lederen knaller til mot «fiasko-reform»

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er på kollisjonskurs i spørsmålet om midlertidige ansettelser. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Økt adgang til midlertidige ansettelser ga ikke flere jobber, viser ny rapport. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kaller regjeringens reform en gedigen fiasko.

– Regjeringen bør nå innse at de var styrt av ideologiske skrivebordsprosjekter da disse endringene ble innført for tre år siden, sier LO-lederen.

Til store protester fra fagbevegelsen og den rødgrønne opposisjonen fikk landets arbeidsgivere 1. juli 2015 adgang til å gjøre midlertidige ansettelser for en periode på inntil tolv måneder. Hensikten var å senke terskelen inn i arbeidslivet for utsatte grupper, men en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at det ikke ble skapt flere jobber det første året etter at lovendringen kom.

– Dette er en bekreftelse på det vi sa i 2015. Vi sa at endringene ikke ville få utsatte grupper i jobb. Vi sa at endringene ikke ville skape nye jobber, bare gi en større andel midlertidige jobber. Vi fikk rett, sier Gabrielsen.

Nedgangstid

Rapporten påpeker at reformen ble innført i en periode med fallende oljepris og nedgangskonjunktur, noe som gjør det krevende å skille effektene av reformen fra endringer som skyldes den økonomiske situasjonen.

Dette forholdet trekkes også fram av arbeidsminister Anniken Hauglie (H) når hun kommenterer det LO beskriver som en fiasko. Hun mener det er for tidlig å felle en endelig dom over endringene i arbeidsmiljøloven.

– Rapporten ser på den perioden der norsk økonomi fikk en omgang juling etter oljeprisfallet. Den ser ikke på 2017, da arbeidsledigheten falt gjennom hele året. Ungdomsledigheten har det siste året falt med drøyt 21 prosent, sier Hauglie til Dagsavisen.

Gabrielsen framholder på sin side at rapporten viser at sårbare grupper i mindre grad får fast jobb, men i stedet må ta til takke med midlertidige stillinger.

– Samtidig som midlertidigheten øker, ser vi at den lille sysselsettingsveksten som kommer i norsk økonomi særlig kommer innenfor inn- og utleie av arbeidskraft. Det betyr at stadig flere nordmenn får en løsere og mer utrygg tilknytning til arbeidslivet. Det er alvorlig for den norske modellen, sier Gabrielsen, som særlig er bekymret for organisasjonsgraden, som gjerne er lav blant midlertidige.

– Mer usikkerhet

Rapporten viser at andelen midlertidige jobber økte, men at det er få tegn til flere jobber totalt sett.

– Så langt ser det dermed ikke ut til at reformen har fungert som en døråpner til arbeidsmarkedet for dem som vanligvis blir stående utenfor, sier ISF-forsker Marte Strøm, som har ledet forskningsprosjektet.

Strøm forteller at andelen midlertidige jobber vokste mest i bransjer som allerede har mye midlertidighet, samt i lavlønnsyrker. Andelen personer fra utsatte grupper som har en jobb har ikke økt i tiden etter reformen.

– Mye tyder derfor på at reformen så langt ikke har gitt økte jobbmuligheter, men heller har bidratt til mer usikkerhet i den nederste delen av arbeidsmarkedet, sier hun.

Privatøkonomi
Populært