Slik øker du pensjonen uten å spare mer selv

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye fokus rundt pensjonsreformen og behovet for selv å spare er vel og bra, men mange glemmer at det faktisk går an å øke pensjonsopptjeningen uten å måtte spare mer privat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr selvsagt ikke at ikke mange fortsatt vil ha behov for å spare ekstra, men hvorfor ikke starte med å gjøre noen av de grepene man selv kan gjøre for å påvirke egen pensjon?

Småbarnsforeldre?

Vær bevisst på fordelingen av pensjonsopptjeningen for omsorgen for barna.

Har man omsorg for barn under skolepliktig alder, er man garantert en pensjonsopptjening i folketrygden tilsvarende en lønn på 4,5 G. Med dagens grunnbeløp (G) tilsvarer dette en inntekt på 421.353 kroner. Reglene sikrer altså at man opptjener pensjon som om man hadde hatt en lønn på 421.353 kroner. Med en pensjonsopptjening i folketrygden (NAV) på 18,1 prosent medfører dette at pensjonsbeholdningen i småbarnsperioden årlig øker med minst 76 .65 kroner. Den garanterte opptjeningen gjelder til og med det året barnet fyller 5 år.

Har man høyere inntekt enn 4,5 G , godskrives man pensjonsopptjening basert på den faktiske inntekten. Maksimalt pensjonsgrunnlag med ny opptjeningsmodell i folketrygden er 7,1 G. Inntekt over 664 801 kroner godskrives man altså uansett ikke pensjonsopptjening for i folketrygd beregnet etter ny opptjeningsmodell.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange er ikke klar over at man faktisk står fritt til å overføre opptjeningen til den andre av foreldrene. Det kan gjøre at enkelte går glipp av «gratis» pensjonsopptjening.

I utgangspunktet er den den som får utbetalt barnetrygden som godskrives omsorgsopptjening. Selv om dette normalt er mor, er det slett ikke sikkert at det er det best økonomiske pensjonsmessige. Har mor for eksempel høyere inntekt enn 4,5 G, nyter hun uansett ikke godt av omsorgsopptjeningen. Har også far høyere inntekt enn 4,5 G, spiller det ingen rolle. Men dersom inntekten hans er lavere, vil overføring av omsorgsopptjeningen til far gi økt pensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overføring av pensjonsopptjeningen kan man enkelt gjøre ved å gå inn på NAVs nettsider.

Innskuddsordning?

Hovedandelen av de som jobber i privat sektor er omfattet av såkalte innskuddsordninger. I dette ligger at arbeidsgivers bidrag til alderspensjonen er en innbetaling i form av en prosentvis andel av den enkeltes lønn. Hva som innbetales (innskuddet) er kjent, men pensjonens nøyaktige størrelse er ukjent. Årlig alderspensjon avhenger av hvor mye som er innbetalt (innskuddene), avkastningen underveis og hvor mange år pensjonen fordeles over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Større risiko for egen pensjon, men også større påvirkning

I innskuddsordninger er det vanligvis slik at ansatte gis et begrenset investeringsvalg - de kan velge mellom et begrenset utvalg av forhåndsdefinerte investeringsprofiler. Ofte kan man velge mellom lav risiko, middels og høy risiko.

Når ordningene etableres, plasseres man i det som kalles oppstartsprofil. Tradisjonelt har man da normalt blitt plassert i en profil med middels risiko.

Ansatte kan endre profil så ofte de ønsker, men erfaringen er hittil at de færreste bytter.

Konsekvensen av dette er at mange – særlig unge med lang sparehorisont - dermed sitter med lavere aksjeandel enn det de trolig burde.

Med en beskjeden aksjeandel reduserer selvsagt risikoen, men sjansen for at man får en lavere pensjon i fremtiden øker også. Høy aksjeandel gir høyere risiko, men også høyere forventet avkastning.

At forvaltningskostnadene for aksjer normalt er høyere enn for rentebærende papirer, trenger ikke de ansatte bekymre seg for. Det er nemlig arbeidsgiver som dekker alle kostnadene i ordningene så lenge man er ansatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp fordi mange ikke bytter investeringsprofil - og mange med lang sparehorisont dermed antas å ligge med for lav risiko - tilbyr nå de fleste leverandører en egen profil kalt «anbefalt/aldersjustert investeringsprofil». I disse

plasseres ansatte med lang sparehorisont automatisk med høyere aksjeandel som trappes gradvis ned med alderen. I de tradisjonelle spareprofilene er hovedregelen at det skjer en automatisk nedtrapping fra fylte 57 år.

Skulle man likevel synes at for eksempel 100 prosent aksjer i en alder av 28 år er for høyt, kan man selv overstyre dette ved å velge en spareprofil med lavere aksjeandel. Personlig har jeg veldig sansen for aldersjusterte spareprofiler som oppstartsprofil - supplert med de tradisjonelle spareprofilene. Selv om en slik aldersjustert profil normalt er bedre enn de tradisjonelle, er det viktig å foreta en kritisk vurdering med tanke på om det som antas å passe for «alle andre i din aldersgruppe» faktisk også er riktig for deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilken risikoprofil som er riktig avhenger ikke bare av alder og sparehorisont, men også av den enkeltes risikoevne og risikovilje. Vurdering av risikoprofil bør definitivt også sees i en større sammenheng enn kun størrelsen på pensjonsordningen gjennom jobben.

For de fleste av oss er nemlig hovedandelen av pensjonen vår «trygg».

Pensjonen fra NAV er garantert og livsvarig, og det samme gjelder de som har opparbeidet pensjon fra livsvarige ytelsesordninger (fripoliser) eller AFP fra privat sektor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Større innflytelse på egen pensjon

Forslaget om å samle all pensjon på «en konto» er på ute på høring. Det synes som om partene i all hovedsak er enige om at vi bør ha en pensjonskonto. Uenigheten går primært på hvor mye som skal betales inn, for hvem og – ikke minst – hvordan ordningen skal organiseres.

Uansett vil det endelige resultatet trolig bli at den enkelte selv får større påvirkning på innskuddsordningsordningene sine. Man unngår at opptjent innskuddspensjon fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) spises opp av gebyrer ettersom pensjonen samlet på en og samme konto. De ansatte vil – i motsetning til i dag – også få langt større frihet til selv å velge hvem som skal forvalte midlene (hvilken pensjonsleverandør) og hvor midlene skal plasseres (ulike investeringsprofiler med ulik risiko).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Offentlig tjenestepensjon er slett ikke så god som mange tror

I påvente av en pensjonskonto – ta grep selv!

Det er fullt mulig å samle opparbeidet pensjon fra innskuddsordningene på en konto også i dag. Før det trolig skjer automatisk ved at vi får regler om en pensjonskonto er anbefalingen klar; pensjonskapitalbevis bør samles og flyttes til den leverandøren man tror vil gi best mulig netto avkastning, med andre ord hvem man tror leverer best avkastning etter fradrag for kostnader.

Les også:

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

AFP – et verdifullt gode om man oppfyller kravene

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»