Arvekonfliktene som oftest havner i retten

Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB Scanpix
Skillet mellom såkalte livs- og dødsdisposisjoner er uklart og bidrar til mange tvister. Så langt har Høyesterett behandlet over 100 saker.

(Finansavisen:) Spørsmål om livs- og dødsdisposisjoner kommer hyppig opp for domstolene.

I forarbeidene til ny arvelov anslås det at det har vært rundt 100 høyesterettsdommer knyttet til teamet de seneste 150 årene.

– Dette er kanskje det temaet i arveretten som genererer flest rettssaker. Dette kan for eksempel handle om at man gir en eiendom til ett av barna mens man er i live, men at gaven blir bestridt av søsknene i forbindelse med senere arveoppgjør, sier advokat og partner Elsa Charlotte Gil i Bull & Co til Finansavisen.

– Viktig skille

I Norge finnes det regler for pliktdelsarv. Det vil si at barna har krav på to tredjedeler av det man etterlater seg, mens ektefellen har krav på en fjerdedel.

For å unngå pliktdelsbegrensningen er det en del foreldre som gir fra seg eiendeler til bestemte formål eller personer før de går bort. Så lenge man lever, kan man fritt råde over egne eiendeler – men gaver må få en realitet mens giveren fremdeles er i live, en såkalt livsdisposisjon.

Dersom gaven ikke får en realitet før etter giverens død, er det en dødsdisposisjon. Da må man også følge formregler og reglene om pliktdelsarv og ektefellearv i arveloven.

– Derfor blir dette skillet veldig viktig, understreker Gil, ifølge avisen.

Les også:   Fjerner 2.322 gratis parkeringsplasser

Totalvurdering

Ifølge henne oppstår det konflikt når det gis gaver i live som får betydning først når arvelateren har gått bort.

Et typisk eksempel er dersom foreldrene overfører eiendomsretten for boligen til ett av barna mens de fortsatt er i live, men fortsetter å bo der frem til de dør. Da risikerer man at andre søsken bestrider disposisjonen, og krever overførselen ugyldiggjort når dødsboet skal gjøres opp.

– Det må gjøres en totalvurdering. Man kan forbeholde seg en bruksrett, men fortsetter foreldrene også å betale alle regninger og stå for alt vedlikehold av boligen etter overføringen og frem til deres død, har ofte gaven ikke fått noen realitet for dem, og de andre arvingene kan hevde at det er en dødsdisposisjon og kreve at overdragelsen av boligen blir omstøtt.

Problemstillingen er også ifølge Finansavisen typisk blant familier med særkullsbarn.

– En typisk kime til konflikt er at giverens ektefelle får overført verdier til sitt særeie på bekostning av giverektefellens livsarvinger, sier Gil.

Les også:   Storbankene tror fortsatt på rekordlav rente

– Alle skal arve likt

Hun tror årsaken til den store mengden tvister på dette området, er at mange har en iboende oppfatning om at det er barna som skal arve foreldrene, og at alle skal arve likt.

– Hvis det gjøres disposisjoner i live som strider med at alle skal få likt, er ofte terskelen lav for å angripe, sier hun.

En annen årsak til pågangen i rettsapparatet er at det ikke kommer frem av lovverket hvor grensen mellom dødsdisposisjon og livsdisposisjon går. Grensen er blitt trukket opp gjennom den omfattende rettspraksisen som foreligger.

– Hvor grensen går, avhenger av en rekke forhold som må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Generelt kan man si at man tillater mye av en overdragelse i live før det er en dødsdisposisjon, sier hun, ifølge Finansavisen.

Gils råd til givere er at dersom man vil gi bort formuen mens man er i live, så gjennomfør det både formelt og praktisk så langt det lar seg gjøre.

– Hvis man er i tvil er det bedre å sette opp fordeling i testamentsform. Man kan begrense pliktdelsarven og ektefellearv og sikre seg at man langt på vei får ønskene sine oppfylt på en annen måte, sier hun.

Pliktdelsarven kan begrenses til 1 million kroner pr. livsarving og ektefellearven kan begrenses til cirka 400.000 kroner (4G) dersom ektefellen er gjort kjent med dette.

Les også:   Nå kommer en reiseapp som skal fungere i hele landet

Uhelbredelig kreft

Mange kjenner større behov for å dele formuen når man nærmer seg slutten av livet. Hvor grensen mellom døds- og livsdisposisjoner går da, har vært oppe i domstolene en rekke ganger.

– Det er fortsatt vanskelig å si helt konkret hvor grensen går, da det må foretas en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det som imidlertid kommer frem av flere dommer, er at det er et grunnleggende krav for å anses som en livsdisposisjon at overføringen av verdier må ha hatt, eller være ment å få en realitet for giver mens vedkommende er i live. For at en overføring skal anses å være en dødsdisposisjon, er det altså ikke nok at man er på dødsleiet og vet at man vil falle fra, sier advokat Linda Hjelvik Amsrud i Nordea Private Banking.

Hun viser til en høyesterettsdom fra i fjor der en mann med uhelbredelig kreft overførte gården til sin yngste sønn. Arven til hans eldste sønn ble i testament begrenset til minstearven på 1 million kroner. Kort tid etter at det praktiske var håndtert og gården var overført til hans yngste sønn, tok han livet sitt. Ettersom overføringen skjedde kort tid før han døde, ble det spørsmål om dette var en livs- eller dødsdisposisjon.

– Domstolen kom til at et ønske om å fordele arv ikke medfører at en overføring er en dødsdisposisjon, så fremt overføringen også har livsrealitet. Ettersom overføringen hadde en faktisk realitet mens faren var i live, ble overføringen av gården ansett for å være en livsdisposisjon, sier Amsrud, ifølge avisen.

Saken er opprinnelig publisert på Hegnar.no

Privatøkonomi
Populært