Meny

Offentlig tjenestepensjon? 800.000 må forberede seg på vesentlige endringer

Pensjonsekspert Alexandra Plahte. Foto: Gabler pressebilder ledelse
Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist, Leder pensjon i Gabler Steenberg & Plahte

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det handler om mer enn kun kostnader, skriver pensjonsekspert Alexandra Plahte.

7. februar starter forhandlingene om ny tjenestepensjon og AFP for omlag 800.000 ansatte i offentlig sektor. Forhandlingene skjer mellom Arbeids- og sosialdepartementet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Spekter og arbeidsorganisasjonene i offentlig sektor (Unio, LO, YS og Akademikerne).

Spennende uker der mye skal avklares

De neste ukene blir utrolig spennende. Partene har nemlig som mål å sluttføre en avtale om ny tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor senest 1. mars 2018. Avtalen skal omfatte innholdet i en alderspensjonsordning, ny AFP-ordning, samt overgangsregler.

Det er med andre ord liten tvil om at det blir både hektiske og spennende uker fremover!

Det er gjort et godt stykke arbeid i forkant av forhandlingene. Det er blant annet utarbeidet en rapport som belyser hvilke temaer man er enige om at må avklares i forhandlingene. Rapporten beskriver også hovedelementene partene allerede er enige om når det gjelder ny offentlig tjenestepensjon.

Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedlinjene slik jeg ser det:

I hovedsak enige om ny alderspensjonsmodell

Det synes som om partene er enige om selve modellen for fremtidig ny offentlig tjenestepensjon, en såkalt påslagsmodell. Modellen minner mye om alderspensjonsmodellen man allerede har i privat sektor – såkalt hybrid tjenestepensjon med garantert regulering. I dette ligger at ordningen vil være en innskuddsordning i opptjeningstiden og en ytelsesordning i utbetalingstiden. Det betyr at det betales inn en prosentvis andel av den enkeltes lønn inn på en pensjonskonto. Alle år i ordningen gir pensjonsopptjening og pensjon kan fritt kombineres med annen inntekt. Pensjon løsrives med andre ord fra fratreden. På samme måte som i privat sektor blir det ikke lenger et spørsmål om når du skal gå av med tjenestepensjon, men når du skal ta ut din tjenestepensjon.

Dette skal bygge opp under arbeidslinja og sikre at det alltid lønner seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe.

I motsetning til Hybrid tjenestepensjon - der man betaler inn mer for kvinner enn menn-  skal pensjonsopptjeningen i ny offentlig tjenestepensjon være kjønns- og aldersnøytral. Ordningen skal – som Hybrid tjenestepensjon – være livsvarig. I beregningen av årlig pensjon skal man se hen til antatt levealder i folketrygden (såkalte delingstall), noe som gir en høyere årlig pensjon enn det man ville fått med Hybrid tjenestepensjon, gitt alt annet likt.

Bakgrunn: Offentlig pensjon endelig på forhandlingsbordet

Nivå ikke avklart

Noe av det partene må enes om er nivå på ny pensjonsordning. I vurderingen vil de ikke bare måtte ta stilling til prosentsatsene med tanke hva som skal betales inn, men også hvilken fordelingsprofil den nye ordningen skal ha.

Det handler med andre ord om mer enn kun kostnader.

Ettersom organisasjonene representerer til dels svært ulike medlemsgrupper, vil det nok være noen diskusjoner før man forhåpentligvis enes om et «riktig» nivå.

Les også: Ett tastetrykk og pensjonen kan firedobles

Regulering av opptjent pensjon

I dag blir oppsatt rett (opparbeidet pensjon i offentlig tjenestepensjonsordning) regulert med G (folketrygdens grunnbeløp). Et alternativ til G-regulering, er å følge samme prinsippet som gjelder for Hybrid tjenestepensjon i privat sektor. Der blir opparbeidet pensjon (det som kalles pensjonsbevis) som hovedregel regulert med avkastningen.

Hvorvidt man lander på G-regulering eller tilført avkastning, gjenstår å se.

AFP

Det er i dag stor forskjell på AFP-ordningene i privat og offentlig sektor. Riktignok heter ordningene avtalefestet pensjon (AFP) i begge sektorer, men der slutter også likhetene.

Mens offentlig AFP er en korttidsytelse som forutsetter at man slutter helt eller delvis før 67 år, er AFP i privat sektor en livsvarig ytelse som fritt kan kombineres med annen inntekt. I motsetning til AFP i offentlig sektor har ikke AFP i privat sektor avkortningsregler for annen inntekt og forutsetter altså ikke fratreden.

Mens offentlig AFP har stor verdi for de som slutter ved 62 år, har AFP i privat sektor størst verdi for de som jobber lenge.

Partene diskuterer i utgangspunktet følgende to alternativer for fremtidig ny offentlig AFP:

  • AFP etter tilnærmet samme prinsipp og mønster som AFP i privat sektor
  • AFP som en integrert del i tjenestepensjonsordningen

Det er ikke vanskelig å se både plusser og minuser ved begge alternativene. Helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig mobilitet mellom privat og offentlig sektor er imidlertid at man sørger for at AFP-ordningene ikke er ulike på en måte som hindrer/begrenser ønsket mobilitet, og at ansiennitet fra den ene ordningen også medregnes ved vurdering av ansiennitetsvilkårene i den andre.

Les også: Én pensjonskonto:  Mer til pensjon, mindre til administrasjon?

Hvem skal ny ordning gjelde for?

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i at personer som er født til og med 1962 beholder dagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp alderspensjon i brutto-ordningen.

De som er født i 1963 eller senere får ny AFP og opptjening i den nye ordningen så raskt det lar seg gjøre, tidligst fra 2020. Har man allerede opptjening fra offentlig tjenestepensjon vil man få alderspensjon beregnet både fra dagens ordning og fra den nye ordningen.

Individuell garanti

Partene vil også ta stilling til en utvidelse av den individuelle garantien som per i dag kun gjelder ansatte som er født i 1958 eller tidligere. Disse har – gitt full opptjening – en garanti om 66 prosent ved fylte 67 år.

Stemmer
Privatøkonomi
Populært