Eureka på hjemmebane

Fra venstre Andreas Ferstad, Martin Borander, Jonas Hyllseth Ryen og Tellef Tveit på StartUp Lab i Oslo.
Fra venstre Andreas Ferstad, Martin Borander, Jonas Hyllseth Ryen og Tellef Tveit på StartUp Lab i Oslo. Foto: Hilde Oreld

Toppstudentene får betalt. De som får leksehjelp, belønnes med bedre karakterer. Mor og far betaler. Learnlink har revolusjonert privatundervisningen i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På tampen av fjoråret vant Learnlink 950.000 kroner i Angel Challenge – en konkurranse der 19 investorer kåret vinnerne. Alt begynte med førsteårs-studenten på NTNU Jonas Hyllseth Ryen. Han var drivende god i matte og fikk jobb i et leksehjelp-firma.

– Der var det mye som ikke fungerte. Jeg var lærer og fikk dårlig betalt. Kommunikasjonen med elevene mine var trøblete, og samtidig var det svindyrt for foreldrene som betalte for dette. Jeg fortsatte likevel og fikk gode resultater, men jeg mistet elevene fordi det ble for dyrt. Det kostet 700 kroner per time. Jeg fikk 200 kroner i timen, og 500 kroner gikk til leksehjelp-selskapet, oppsummerer Ryen overfor Finansavisen.

Etter å ha mistet elever, laget Ryen en annonse på nett, der han tilbød sin mattekompetanse.

– Jeg fikk mange svar. I løpet av den første måneden var det mellom 10 og 15 som ville være elevene mine. Da snakket jeg med mange kompiser, og de ville også være lærere, fortsetter han.

Les også: Gründerektepar sa nei til Stordalen - jakter 20 mill. til nytt eventyr

Må se lyset i tunnelen

Sammen med barndomsvennene Johannes Berggren og Tellef Tveit utviklet de en plattform som skulle oppfylle to krav; å være den beste arbeidsplassen for engasjerte studenter, samt gjøre det gøy for elevene på ungdomsskolen og videregående å gå på skole igjen. Det meste av undervisningen er realfagrettet, men like viktig er det å få tilbake motivasjonen og bedre studieteknikken.

– Det handler mye om å få eleven til å se lyset i tunnelen. Og mange elever synes det er mer motiverende med en lærer som bare er noen år eldre, og som nettopp har vært gjennom de samme fagene, enn en lærer som nærmer seg pensjonsalder. Vi er også gode forbilder, for mange av våre undervisere blir sett på som kulere enn foreldre og lærere på skolen, sier Tveit.

– Foregår undervisningen ansikt til ansikt, eller på nett?

– Begge deler, men vi ser at elevene selv er mest komfortable på nett. De er jo vant til å holde kontakt via omverdenen via en skjerm. Vi ser ofte at foreldrene er mer skeptiske til denne formen for læring, men erfaringsmessig ser vi at nett ofte fungerer best, forteller Borander, som legger til at Learnlink til nå har hjulpet rundt 400 familier med privatundervisning.

Les også: Gründeropprør mot politikerne

Digital markedsplass for privatundervisning

Det som skiller Learnlink fra de to største konkurrentene, Mentor Norge og House of Math, er måten selskapet er bygget opp på. Til forskjell fra den tradisjonelle modellen, satser Learnlink digitalt. De har bygget opp en digital markedsplass for privatundervisning. For det er ikke sikkert at den beste læreren bor i elevens nabolag. Der konkurrentene har ansatte som manuelt matcher foreldre og elever med lærere, registrerer lærere seg hos Learnlink og blir automatisk kvalifisert av systemet hvis de oppfyller visse kriterier og laster opp et solid vitnemål og en politiattest. I systemet blir foreldre og elever som har lagt ut et oppdrag på plattformen automatisk matchet med en lærer som passer.

– Da klarer vi både å holde prisene nede og betale lærerne bedre, sier Borander.

Lærerne er toppstudenter

Lærerne, som er toppstudenter mellom første og tredje året på universitetet, har en startlønn på 200 kroner per time, og snittprisen per undervisningstime er på rundt 300 kroner, men de varierer mellom 250 og 500 kroner per time.

– Hei! sier Andreas Ferstad og kikker mot laptopen. I den andre enden sitter Klara. Hun var også Ferstad sin elev i fjor. Da gikk hun i tiende klasse. Nå går hun i første klasse på Elvebakken videregående skole og trenger litt hjelp til T-matten. I dag står Pytagoras og hypotenusen på timeplanen. Andreas tegner og forteller. Klara følger nøye med og stiller spørsmål, både muntlig og via chat.

– Klara har tidligere fått hjelp i naturfag og matte. I dag er det matte, men mange av mine elever trenger også hjelp til stressmestring i tillegg til å få tilbake litt motivasjon. Det er en bra følelse å komme tilbake i klasserommet og få gode tilbakemeldinger, og attpåtil kanskje få alt rett på matteprøven, sier Ferstad, som tjener 350 kroner i timen.

– Nå er vi rundt 300 aktive undervisere. Vi har til og med en lærer som bor i USA, som tidligere har bodd i Paris. Han underviser i fransk, sier Ryen.

Saken fortsetter videre

Learnlink har fire fulltidsansatte og to på deltid. I år er målet å nå en omsetning på 80 millioner kroner. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen
Learnlink har fire fulltidsansatte og to på deltid. I år er målet å nå en omsetning på 80 millioner kroner. Foto: Hilde Oreld / Finansavisen

– Vi skal ut i verden

Learnlink har fire fulltidsansatte og to på deltid. Gründerne har levet lenge på knekkebrød og havregryn, og bunnlinjen er fortsatt rød selv om fjorårets omsetning endte på drøye 1,5 millioner kroner. Alle inntektene er pløyd tilbake til selskapet. I år er målet en omsetning på 8 millioner kroner med et resultat før skatt på 2,5 millioner kroner.

– Om tre år er målet 80 millioner kroner i omsetning i Norge, og det vil gjøre oss til den største aktøren på markedet for privatundervisning, sier Ryen, som er daglig leder for selskapet.

I disse dager er selskapet i ferd med å sluttføre en emisjon på 2 friske millioner kroner, og målet er å satse utenlands neste år.

– Vi skal ut i verden, men har ikke bestemt oss for hvor, sier Borander og fortsetter:

– I Norge er det meste av undervisning gratis, så potensialet er større utenlands. Om det blir Europa, Afrika, Sør-Korea eller Skandinavia har vi ikke bestemt oss for ennå.

– Er det offentlige Norge en mulig kunde?

– Ja, absolutt. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med det offentlige hvor elevene fikk svært gode resultater. Rundt 30 prosent faller fra før videregående skole. Det er både dyrt og trist. Det vil være mye penger for staten å spare på å redusere frafallet. Vår store drøm er å kunne redusere dette samfunnsproblemet. Vi håper å få det offentlige som kunde, men det vil ta tid. Om noen rektorer der ute leser dette: Det er bare å ta kontakt med oss, oppfordrer Tellef Tveit.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 6. januar

Personvernpolicy