Arvetabber du må unngå

Randi Birgitte Bull. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.
Randi Birgitte Bull. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.
Noen identifiserer kjærlighet med penger. – Trist, sier advokater, og kommer med sine beste råd.

Den største salen på Felix konferansesenter i Oslo var fylt til randen da investeringsrådgiverne i Finansco tidligere i januar inviterte til FINANSCOdagen 2018.

Blant foredragsholderne var partnerne og advokatene Randi Birgitte Bull og Eivind Bergo-Eriksen fra Bull & Co Advokatfirma.

– Lengre liv, større verdier

De gikk gjennom fallgruvene som finnes under gjennomføringen av et generasjonsskifte, når formuen skal videreføres ved arv, skriver hegnar.no

– Generasjonsskifte er et tema med høy aktualitet. Vi lever lenger, har mer kompliserte familieforhold og større verdier. Per i dag har vi ingen arveavgift, men vi vet ikke hva som skjer ved neste regjeringsskifte, så det er greit å være i forkant, innledet Bergo-Eriksen.

Han la tidlig vekt på betydningen av en god prosess.

– Dialog mellom arving og arvelater er konfliktreduserende. Å ha et aktivt forhold til planleggingen er viktig. Det er faktisk nøkkelen for å sikre gode familieforhold videre, sa advokaten.

Gjelder de fleste av oss

Arv og generasjonsskifte er en situasjon de fleste av oss kommer i. Det merker oss Finansco på kroppen.

– Som investeringsrådgivere for våre kunder er det vår oppgave ikke bare å sørge for at kundene har de riktige plasseringene, men også at andre hensyn er tatt. Å legge en god plan er lurt. Det samme kan sies om å være disiplinert nok til å holde seg til denne planen. Som kundens problemløser er vi proaktive på deres vegne, sier senior investeringsrådgiver og partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco til Hegnar.no.

– Skatt er et slikt hensyn, pensjon er et annet, men av tingene kundene lurer mest på er arv og skifte. Da er det viktig at vi også kan trekke på eksterne og nøye utvalgte ressurser for å dekke kundenes behov best mulig. Advokatene i Bull & Co er én slik ekstern ressurs for våre kunder, legger han til.

Les også: Arvefellen som kan splitte familien

Råd fra en av verdens beste

Advokat Randi Birgitte Bull gikk gjennom de rettslige rammene og handlingsrommet for generasjonsskiftet.

– Et generasjonsskifte har mange implikasjoner. Det gjelder ikke bare relasjonen mellom senior og junior, men også andre arvinger. Ektefellen har også betydning. Når en familieeid bedrift skal overføres, kommer dessuten andre aksjonærer, kreditorer og det offentlige inn i bildet, sa hun.

Det er verdt å merke seg at anerkjente «Who’s Who Legal» har nominert Bull til en av verdens ledende advokater innen «Private Client» i 2017 - som den eneste advokaten i Norge.

Overfor Finansavisen i fjor høst delte hun inn seniorene i tre grupper.

Finansco-partner Christian Kallevig Arnesen var konferansier på seminaret. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.
Finansco-partner Christian Kallevig Arnesen var konferansier på seminaret. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

– Du har dem som er redd for konflikter og lar barna gjøre opp seg imellom etter at man er død uten å opprette testament, slik at arven skal fordeles etter lovens regler. Du har dem som vil sitte med verdiene så lenge de lever, men oppretter et testamente hvor de bestemmer hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Til slutt har du dem som ønsker å trekke seg tilbake og nyte alderdommen. Da må man gjennomføre et foregrepet arveoppgjør, forklarte hun.

Les også:  Hun tror mange har misforstått boligprisene

Hovedregel: Felleseie

I avdekkingen av seniors formuesforhold mot ektefellen, er det felleseie (med likedeling) som er hovedregelen.

– Det er det du får når ikke annet er avtalt, sa Bull.

Selv om hovedregelen er at felleseie skal deles likt, følger det av loven at felleseie-midler også kan bli gjenstand for skjevdeling.

– Det hver av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet og som er i behold senere, trekkes da fra før deling. Det samme gjør arv eller gave mottatt i løpet av ekteskapet (fra andre enn ektefellen), sa advokaten.

Les også:   Lei restskatt? Disse må i hvert fall sjekke skattekortet

Motsetningen: Særeie

Motsetningen til felleseie er særeie.

Særeie kan man enten få ved at ektefellene inngår en avtale - en ektepakt - hvor de avtaler at de skal ha særeie. Men man kan også få særeie fordi giver eller testator (den som oppretter testamentet) har bestemt i gavebrev eller testament at gaven eller arven skal være mottakers særeie.

Ved et skifteoppgjør mellom ektefeller vil særeie ikke være gjenstand for deling. Dette er formue som eies av den ene ektefellen alene, og den skal ikke likedeles mellom ektefellene. Særeiet skal altså holdes utenfor delingen mellom ektefellene ved en skilsmisse.

Særeie kan avtales som helt eller delvis særeie.

Et fullstendig særeie innebærer at alt ektefellene eier og kommer til å eie i fremtiden er den enkeltes særeie. Delvis særeie omfatter kun deler av den enes eller begges formuer.

En ektefelle kan for eksempel ha særeie på en fritidseiendom fordi denne er arvet, men for øvrig har ektefellene felleseie som er gjenstand for likedeling.

Les også:  - Den største feilen du kan gjøre som investor

Krav på å sitte i uskifte

En ikke uvanlig avtale i en ektepakt er at ektefellene har særeie i live, men at dette særeiet blir felleseie hvis ektefellene er gift til en av dem faller fra.

Dette innebærer at alle verdiene skal likedeles ved et arveoppgjør.

En slik bestemmelse gir ektefellen beskyttelse for sitt særeie om ekteskapet ender i en skilsmisse, men at midlene anses som felleseie om de er gift frem til en av dem dør.

Hvis ektefellene bare har felleseie-midler og bare har felles livsarvinger, vil lengstlevende ektefelle ha krav på å sitte i uskiftet bo.

Det betyr at lengstlevende viderefører formuen som ektefellene eide sammen, og at barna får arv først når lengstlevende også faller fra.

Ektefelle arver særeie også

Men retten til uskifte omfatter etter loven bare førstavdødes andel av felleseie.

Om førstavdøde også hadde særeie, vil lengstlevende ikke ha rett til å sitte i uskiftet bo med dette særeiet. Da må dette bli gjenstand for et delvis arveoppgjør etter førstavdøde.

Det mange ikke er klar over, er ifølge advokatene at lengstlevende også etter loven arver en andel av førstavdødes særeie.

Ektefellens arverett er en fjerdepart av det førstavdøde etterlot seg.

Ønsket førstavdøde at særeiet skal gå videre som arv til barna, vil barna måtte løse ut lengstlevende med dennes andel av verdien av særeiet. Dette kan man unngå ved å opprette testament hvor man begrenser lengstlevende ektefelles arverett til en andel av felleseiet, men ikke særeiet.

– Hvis eieren av familiebedriften mottok aksjene som arv i særeie, kan det foreligge en klausul i testament om å videreføre særeiet til ektefellens egne barn. Dette kan også følge av aksjonæravtale eller selskapsavtale mellom aksjonærene i selskapet, sa Bull.

Les også:  – De som har opprettet aksjesparekonto til nå, er «menigheten»

Særkullsbarn kan komplisere

Det som kan komplisere situasjonen, er at lengstlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo er begrenset til ektefellenes felles livsarvinger.

Hadde førstavdøde også særkullsbarn (barn med andre enn ektefellen), vil lengstlevende ikke har rett til å sitte i uskiftet bo med disse særkullsbarna. De vil ha krav på å få utbetalt sin arv etter førstavdøde.

Hadde avdøde både særkullsbarn og fellesbarn (barn med ektefellen), kan delvis skifte være en løsning. Det vil si at særkullsbarna får sin arv, mens fellesbarna venter med sin arv til gjenlevende mor eller far er død.

Delvis skifte kan dog føre med seg visse juridiske utfordringer som vi ikke vil gå nærmere inn på her.

Les resten av saken og tipsene hos Hegnar.no

Saken er først publisert på Hegnar.no

Privatøkonomi
Populært