Forbrukerrådet tapte gruppesøksmål mot DNB

Randi R. S. Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Randi R. S. Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet tapte gruppesøksmålet mot DNB om fondsforvaltningen. 

– Etter en samlet vurdering finner retten ikke grunnlag for at andelseierne ikke har fått den ytelsen de har betalt for, heter det i dommen som kom fredag formiddag.

Forbrukerrådet saksøkte DNB på vegne av om lag 180.000 kunder i tre fond i årene 2010 til 2014. Banken anklages for å ikke ha drevet aktiv forvaltning av fondene, selv om kundene har betalt for det. Forbrukerrådet mente kundene burde få tilbakebetalt det de har betalt ekstra sammenlignet med om de hadde investert i et passivt fond, som er langt billigere. Til sammen er det snakk om 690

Fakta om begreper i gruppesøksmålet mot DNB

* Passivt fond/indeksfond: Fond som automatisk følger en børsindeks. Disse fondene er det enkelt å sette opp og har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen.

* Aktivt fond: Fond der forvaltere aktivt vurderer selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. I saken mot DNB var referanseindeksen først hovedindeksen på Oslo Børs, og dette ble endret til fondsindeksen i 2013. Bankene tar høyere gebyrer for aktiv forvaltning. I fondet DNB er saksøkt for, betalte kundene 1,8 prosent av kapitalen i gebyr.

* Aktiv andel (active share): Indikator som viser i hvilken grad fondet har plassert penger i en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen. Fondet Forbrukerrådet har klaget på, har en active share på 12,4 prosent. Andre aktive fond i Norge har ligget på 41 prosent i snitt, ifølge en masteroppgave fra NHH.

* Tracking error: Indikator som viser hvor nær fondets avkastning avkastningen på referanseindeksen er.

* Skapindeksfond: Begrep brukt om et fond som selges som et aktivt fond, men som mistenkes for i realiteten å være et tilnærmet passivt fond/indeksfond.

* Meravkastning: Hvor mye høyere avkastning fondet har gitt sammenlignet med avkastningen i referanseindeksen.

Kilder: Forbrukerrådet, partenes sluttinnlegg til Oslo tingrett

millioner kroner.

Les også:Norgeshistoriens største gruppesøksmål i gang

— Retten har langt på vei gitt Forbrukerrådet medhold i de faktiske forholdene, men kan ikke konkludere i vår favør da de mener dette er en politisk oppgave, sier forbrukerdirektør Randi Flesland i en pressemelding.

Finanstilsynet slo i 2015 fast at graden av aktiv forvaltning i DNB Norge-fondene var for lav. Dette var utgangspunktet for Forbrukerrådets sak.

I retten kom det fram at DNB mener tilsynet tok feil, selv om de den gang godtok pålegget om å endre praksis.

Dommen er ikke rettskraftig, og Forbrukerrådet har én måned på seg til å anke.

— Det er mye i dommen som taler for en anke. Nå vil vi gjøre en vurdering av hva vi gjør videre, sier Flesland.

Les også:Forbrukerrådet: – Gebyrer spiser opp pensjonssparing

Annonse
Privatøkonomi
Populært