Meny

Svein taper 50.000 kroner i året på å utsette pensjonering

Svein Grindahl valgte å jobbe så lenge han kunne, fram til han fylte 70 tidligere i år. Likevel blir han trukket i pensjon. Foto: Martin Næss Kristiansen / Dagsavisen
Svein Grindahl valgte å jobbe så lenge han kunne, fram til han fylte 70 tidligere i år. Likevel blir han trukket i pensjon. Foto: Martin Næss Kristiansen / Dagsavisen
Svein Grindahl valgte å jobbe til han ble 70 år. Det gjør at han får 4.000 kroner mindre i pensjon hver måned. – Dette hadde jeg aldri drømt om, sier Grindahl.

– Erna Solberg sier at de eldre er den nye oljen og politikerne er veldig opptatt av at de vil beholde seniorene i arbeidslivet lenger, men så tar de fra oss penger når vi gjør det, sier Svein Grindahl fra Sarpsborg.

Grindahl har vært ansatt i Skatteetaten i nærmere 50 år og har full opptjening i både folketrygden og Statens pensjonskasse (SPK). Han valgte å fortsette å jobbe så lenge han kunne, fram til han fylte 70 år i august. På tross av den ekstra arbeidsinnsatsen får han flere tusenlapper mindre i måneden fra pensjonskassa.

Urettferdig og ulogisk, mener Grindahl.

– Jeg var forberedt på en liten reduksjon, men at jeg skulle tape nesten 4.000 kroner i måneden hadde jeg aldri drømt om, sier Grindahl.

Les også:Privat sektor: Flere jobber lengre etter "nye" AFP

Stimuleres ikke til å jobbe

Grindahl er ikke alene om å bli økonomisk straffet for å stå lenge i jobb. Det skyldes blant annet levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen i 2011. Denne justeringen betyr enkelt forklart at du får mindre i pensjon jo lenger du lever. Den ansatte kan delvis kompensere for dette pensjonstapet ved å jobbe lenger, men bare opp til et visst punkt.

FAKTA: Slik er regelverket

Levealdersjusteringen innebærer at alderskull som lever lenger, får mindre i pensjon eller må jobbe lenger for å få samme pott. Jo lenger levealder, jo mindre pensjon.

De som fyller 67 år i år, må jobbe 8 måneder lenger enn det kullet som fylte 67 år da levealdersjusteringen ble innført.

Offentlig ansatte kan i prinsippet «kompensere» for dette pensjonstapet, men bare fram til de når utgangspunktet før levealdersjusteringen ble innført – altså til de fyller 67 år og 8 måneder for årets pensjonskull.

En offentlig ansatt i årets pensjonskull vil få utbetalt maksimal pensjon hvis han eller hun tar ut alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon når han eller hun er 67 år og 8 måneder.

Det spiller altså ingen rolle om den ansatte velger å jobbe til han eller hun fyller 70 år. De aller fleste vil uansett ikke få utbetalt mer i pensjon. Noen vil derimot få mindre fordi de har valgt å begynne å ta av folketrygden tidligere.

Grunnen er at alderspensjonen i folketrygden og offentlig tjenestepensjon er samordnet. Jo mer du får fra folketrygden, jo mindre får du i tjenestepensjon. Men alle født til og med 1958 har krav på minst 66 prosent av sluttlønnen hvis de har hatt en hundre prosent stilling i over 30 år.

Per 1. desember var det 2.297 medlemmer i Statens pensjonskasse som var over 67 år og 8 måneder og fremdeles i et aktivt stillingsforhold. Kilde: Norsk Tjenestemannslag, Statens pensjonskasse

(Kilde: Dagsavisen)

Grindahl får nå betalt mindre fordi han allerede før han fylte 67 år tok ut pensjon fra folketrygden (se fakta). Men selv om han hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden, ville han ikke fått mer igjen for å jobbe lenger.

Pensjonssystemet stimulerer med andre ord ikke til å stå lenger i jobb, til tross for at nettopp det er et uttalt politisk mål.

– Dette er et ufornuftig og lite tilgjengelig regelverk som ikke stimulerer folk til å jobbe lenger. Det er urimelig at folk i offentlig sektor opplever å bli straffet for å stå lenge i jobb, sier pensjonsekspert Ragnar Bøe Elgsaas i LO.

Les også:Unge får pensjonssjokk

– Burde heller bli belønnet

Både Elgsaas og Grindahl etterlyser bedre informasjon om dagens regelverk.

– I praksis får vi mindre i pensjon jo lenger vi venter med å ta den ut, og dette er noe vi bør få presentert. Her blir vi tatt fra en ganske vesentlig andel av pensjonen, og disse pengene får vi ikke tilbake. Jeg har betalt inn 35.000 kroner til pensjonskassen de siste tre årene, og da burde jeg jo fått mer igjen, sier Grindahl.

Situasjonen burde vært helt motsatt, mener Elgsaas.

– De som jobber lenger, som politikerne sier er både riktig og viktig, burde heller bli belønnet pensjonsmessig. Det blir du ikke hvis du får offentlig tjenestepensjon i dag. Det er ikke riktig, sier han.

Ifølge Elgsaas ble det spesifikke regelverket som rammer blant andre Grindahl innført av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) etter pensjonsreformen.

– Det er ingen matematisk grunn til at det skal være slik. Her er det snakk om en regel som ble fremsatt gjennom en forskrift mot arbeidstakernes ønske, uten at vi har kunnet gjøre noe med det. Når vi skal forhandle om ny offentlig tjenestepensjon, er dette en av problemstillingene vi må løse, sier han.

Les også:- Regjeringen subsidierer dem som har gode jobber og råd til egen sparing

Vil legge om pensjonen

Arbeidsdepartementet bekrefter at offentlig ansatte tjener lite på å jobbe lenge.

– Dagens regler for offentlig tjenestepensjon gir offentlig ansatte langt svakere belønning enn ansatte i privat sektor for å stå lenger i arbeid. Regjeringen ønsker derfor, sammen med partene i arbeidslivet, å legge om offentlig tjenestepensjon slik at det lønner seg mer å stå lenger i arbeid og legger til rette for bedre mobilitet i arbeidslivet, skriver statssekretær Christl Kvam i en epost til Dagsavisen.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Annonse
Populært