AFP-hull kan gi milliontap i pensjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidstakere som faller ut av ordningen med avtalefestet pensjon, risikerer å tape om lag 1 million kroner, selv etter mange år som ansatt i en AFP-bedrift.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er blant konklusjonene i en omfattende evaluering av AFP-ordningen som ble lagt om i 2011. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen erkjenner at det er svakheter ved ny AFP.

Han viser blant annet til at enkelte arbeidstakere uforskyldt faller ut av ordningen mot slutten av karrieren.

– Det er svært urettferdig for dem det rammer, sier Gabrielsen.

Kan tape stort

Det er de såkalte kvalifikasjonsreglene som kan slå uheldig ut. Blant annet kreves det at en arbeidstaker må ha arbeidet minst sju av de ni siste årene i en AFP-bedrift. Glipper det her, kan det koste dyrt. Om lag 30 prosent av livsvarig pensjon kan ryke.

– Noen kan miste pensjon i størrelsesordenen 1 million kroner etter mange år i AFP-bedrifter. Å miste pensjon på grunn av forhold den enkelte ikke kan kontrollere eller påvirke, er krevende å forsvare, heter det i evalueringsrapporten som partene i arbeidslivet står bak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ansiennitetskravet er strengere i den nye ordningen enn i den gamle. Ifølge beregninger har andelen som ikke har mulighet til å ta ut AFP, økt fra 7 prosent for 1949-årskullet til 13 prosent for 1955-årskullet.

Les osgså: Rapport: – Flere jobber lenger med AFP

Flere jobber lenger

Rapporten slår fast at AFP-ordningen stort sett har fungert etter hensikten. Den nye ordningen skulle i utgangspunktet sikre pensjonssystemet bedre bærekraft og sørge for at flere står lenger i jobb.

Og tallene viser at flere kombinerer pensjon og jobb enn før. Mens én av fire i den gamle AFP-ordningen sluttet i arbeid ved 62 år, gjelder dette om lag én av seks i den nye ordningen. Og av dem som tar ut AFP før 67 år, kombinerer 60 prosent uttak av pensjon med inntektsbringende arbeid. Andelen er mer enn tredoblet etter pensjonsreformen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er hvem disse arbeidstakerne er, som kombinerer arbeid og pensjon – og ikke minst hvem som ikke makter dette.

Gavepakke

Ordningen ble i 2011 endret fra å være målrettet inntektssikring for de såkalte sliterne, til å bli et livsvarig tillegg uten avkorting hvis man fortsatt jobber.

– Det medførte at en mistet fokus på den opprinnelige målgruppen og innebærer at de som fortsetter å jobbe kan få meget gode inntekter, heter det i rapporten.

LO er bekymret for arbeidstakere som ikke orker å jobbe etter fylte 62 år og dermed ikke kan kompensere for de såkalte levealdersjusteringene i pensjonssystemet. Organisasjonen krever kompenserende ordninger, og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen varsler at pensjon blir et tema ved hovedoppgjøret neste år.

Flest menn

Om lag 40 prosent av alle ansatte i privat sektor var i 2016 omfattet av AFP-ordningen. Ved 55 og 61 år er andelen henholdsvis 51 og 55 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av totalt 57.700 mottakere av privat AFP i 2016, utgjorde menn 74 prosent. Dette skyldes delvis at nesten to av tre arbeidstakere i privat sektor er menn, men også at færre kvinner oppfyller kravene til tidlig uttak.

Men ordningen er samtidig med på å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen for førtidspensjon, poengterer Gabrielsen.