Meny

Norgeshistoriens største gruppesøksmål i gang

Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder er i gang i Oslo tingrett. Kundene har etter rådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til banken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DNB synes spørsmål om hvilke krav som skal stilles til aktiv forvaltning av fond, må avgjøres et annet sted enn i retten.

– Retten må vurdere hvorvidt det skal stilles et nedre minstekrav for aktiv andel i et aksjefond. Vi mener det er andre arenaer som er bedre egnet til å finne et minstekrav enn en rettssal. Det er en viktig debatt, men da er nok ikke denne rettssaken det beste for å avklare det, sier DNBs kommunikasjonsdirektør Even Westerveld.

Mandag møttes Forbrukerrådet og DNB i Oslo tingrett. Rådet har gått til sak på vegne av om lag 180.000 andelseiere i DNB Norge og to relaterte fond. DNB anklages for å ha tatt betalt for å forvalte fondene aktivt. Forbrukerrådet mener det har vært passive fond som i stor grad har fulgt børsindeksen.

– Andelseierne har rett og slett ikke fått den tjenesten de har betalt for. DNB har brukt mye tid på å fortelle at kundene har fått meravkastning. Men fokuset er ikke avkastningen, eller resultatet, men tjenesten, hva har vært levert? Det er det striden dreier seg om, sa advokat Steinar Mageli i sitt åpningsinnlegg.

Kundene betaler 1,8 prosent i forvaltningshonorar for å ha pengene i et aktivt forvaltet fond, men bare 0,3 prosent for et passivt indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB bør betale tilbake differansen.

Fakta om gruppesøksmålet mot DNB:

* Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

* Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik Oslo Børs' hovedindeks. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk.

* Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, til sammen 690 millioner kroner.

* Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de lovet kundene. DNB etterkom tilsynets pålegg om å endre praksis i mai 2015. Forbrukerrådet viser både til Finanstilsynets vurderinger og en egen gjennomgang utført av eksperter ved Norges Handelshøyskole.

* DNB avviser Forbrukerrådets anklager.

* Oslo tingrett har satt av tre uker til saken, som starter 20. november.

Småbeløp

Mageli opplyste at for den enkelte andelseier er det snakk om småbeløp, men til sammen blir det 690 millioner kroner.

– Det er viktig for balansen mellom de store institusjonene og småsparerne at det faktisk får konsekvenser i form av tilbakebetaling, hvis tjenesten er mangelfull, sa Mageli.

Saken har allerede vært en runde i rettsvesenet for å avgjøre om Forbrukerrådet skulle få lov å anlegge et gruppesøksmål på vegne av kundene.

Til sammen 79 personer har gitt beskjed om at de ikke ønsket å være part i rettssaken.

Forbrukerrådet mener fondene scorer for lavt på to indikatorer som brukes til å måle om et fond er aktivt eller ikke. Den ene viser i hvilken grad DNB-fondene har satset på en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen, som i denne saken har vært hovedindeksen og siden fondsindeksen. Den andre viser i hvilken grad fondet utvikler seg annerledes enn indeksen.

Begreper i gruppesøksmålet mot DNB:

* Passivt fond/indeksfond: Fond som automatisk følger en børsindeks. Disse fondene er enkle å sette opp og har lave gebyrer, ofte 0,2-0,3 prosent av kapitalen.

* Aktivt fond: Fond der forvaltere aktivt vurderer selskaper og plasserer penger i aksjer med mål om å øke avkastningen mer enn avkastningen til referanseindeksen. I saken mot DNB er referanseindeksen hovedindeksen på Oslo Børs. Bankene tar høyere gebyrer for dette. I fondet DNB er saksøkt for, betalte kundene 1,8 prosent av kapitalen i gebyr.

* Active share: Indikator som viser i hvilken grad fondet har plassert penger i en annen sammensetning av aksjer enn referanseindeksen. Fondet Forbrukerrådet har klaget på, har en active share på 12,4 prosent. Andre aktive fond i Norge har ligget på 41 prosent i snitt, ifølge en masteroppgave fra NHH.

* Tracking error: Indikator som viser hvor nær fondets avkastning er avkastningen på referanseindeksen, i denne saken altså hovedindeksen på Oslo Børs.

* Skapindeksfond: Begrep brukt om et fond som selges som et aktivt fond, men som mistenkes for i realiteten å være et tilnærmet passivt fond/indeksfond.

* Meravkastning: Hvor mye høyere avkastning fondet har gitt sammenlignet med avkastningen til referanseindeksen.

Kilder: Forbrukerrådet, partenes sluttinnlegg til Oslo tingrett.

Avviser påstandene

Også Finanstilsynet reagerte i 2014 på hvordan fondene ble forvaltet. Som følge av det endret DNB forvaltningen og senket forvaltningshonoraret.

Westerveld sier banken valgte å etterkomme kravene «etter en helhetsvurdering», selv om de altså fortsatt er uenig i tilsynets konklusjoner.

– Det er forskjell på å endre praksis framover og å betale erstatning. Vi mener og mente da at vi hadde gitt kundene det de var blitt lovet, nemlig et bredt folkefond, med nok risiko til å få meravkastning, sier han til NTB.

Banken vil legge fram dokumenter og føre vitner som viser at det har vært en aktiv forvaltning av fondene.

– Det er et team på fire personer som har lest hundrevis av analyser hvert år, som har vært på selskapspresentasjoner, hatt møter med selskaper og forsøkt å finne selskaper å investere i som vi har hatt tro på kan øke i verdi, sier han.

DNB sier at kundene over en tiårsperiode har tjent mer på ha pengene i de aktive fondene enn i et passivt indeksfond, etter at honorarene er trukket fra.

Forbrukerrådet avviser at det er noe argument at kundene tjener penger.

– Det rettssaken vår handler om er innsatsen, om de faktisk gjør den jobben som gir en mulighet til meravkastning. DNB legger sitt fokus bare på avkastning. Det de sier er at det handler om forvalteren er god eller dårlig, sier direktør Randi Flesland.

Først onsdag slipper DNB til med sitt åpningsinnlegg. Neste uke får partene føre vitner. DNB har blant annet innkalt tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen.

Privatøkonomi
Populært