Forbrukerrådet mener søksmål mot DNB er viktig for alle pensjonssparere

– Forbrukere forventes å ta stadig mer ansvar for pensjon og hvordan egne sparepenger skal plasseres. For høye gebyrer har stor innvirkning, og kan fort spise opp mye av pensjonen, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Saken starter i Oslo tingrett mandag og varer etter planen fram til 7. desember.

Flesland mener DNB har tatt betalt for en tjeneste de ikke har levert til 180.000 fondskunder i perioden 2010–2014.

Oslo tingrett må avgjøre om fondet DNB Norge har vært forvaltet aktivt eller om det passivt har fulgt børsindeksen. Aktiv forvaltning betyr å vurdere selskaper og plassere penger i aksjer i et forsøk på å gi kundene bedre avkastning. Forbrukerrådet mener at det er så få tegn til at fondet er aktivt forvaltet, at kundene like gjerne kunne hatt penger i et såkalt indeksfond som følger børsens utvikling. Da hadde de spart i snitt 4.000 i gebyrer hver.

Saken gjelder tre fond som nå er slått sammen under navnet DNB Norge.

– Med denne saken ønsker vi å skape balanse, i første rekke for de 180.000 DNB-kundene som saken gjelder direkte. Dernest vil en rettskraftig dom gi presedens som beskytter andre forbrukere – også i tiden framover, sier Flesland til NTB.

Avviser påstandene

DNB har avvist anklagene, selv om Finanstilsynet i 2015 ga banken beskjed om å endre praksis. Det har da også banken gjort, men i sitt sluttinnlegg går det fram at den likevel er uenig med tilsynet og ikke anser å ha gjort noe galt.

– Resultatene viser helt klart at fondene har vært forvaltet aktivt og at forvaltningen var egnet til å skape meravkastning etter kostnader, mener DNBs advokat Helge Lundestad.

I tingretten vil forbrukermyndighetene hevde at fondene scorer for lavt på to indikatorer som brukes til å måle om et fond er aktivt eller ikke. Den ene viser i hvilken grad DNB-fondene har satset på en annen sammensetning av aksjer enn det som utgjør indeksen på Oslo Børs, omtalt som referanseindeksen. Den andre viser i hvilken grad fondet utvikler seg annerledes en indeksen på børsen.

Forbrukerrådet vil ikke si akkurat hvor høyt de mener disse indikatorene – kalt «active share» og «tracking error» bør ligge, men slår fast at fond som har så lave verdier som DNB-fondet uansett ikke kan være aktivt forvaltet. Professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges handelshøyskole (NHH) vil stille som sakkyndige vitner.

Fillerister argumentene

DNBs advokat mener det ikke er rettslig grunnlag for å sette opp noen minstekrav. Dessuten viser banken til hvilken informasjon de ga til kundene da de kjøpte andeler, hvor det heter at fondet skal ha en sammensetning som i stor grad reflekterer det norske aksjemarkedet og dermed Oslo Børs' hovedindeks.

I tillegg understrekes det at dette er snakk om folkefond, som ikke skulle ta større risiko enn nødvendig.

– DNB har brukt betydelige ressurser på å levere en kunnskapsbasert ansvarlig forvaltning med kontrollert relativ risiko, skriver Lundestad i sluttinnlegget.

Han fillerister både Forbrukerrådet og NHH-ekspertenes argumenter og avviser måten de har regnet på.

– Modellen kan benyttes til å produsere de resultatene man måtte ønske, mener han.

DNB mener dessuten at saken baserer seg på en for kort tidsperiode. I 2010–2014 var resultatet for kundene dårligere enn om man regner med de fem årene forut.