Forslaget innfrir én av fire pensjonskrav

I dag er det slik at man som hovedregel må ha vært omfattet av en innskuddsordning i minst 12 måneder for å få med seg opparbeidet pensjon (pensjonskapitalbevis). Dette fordi arbeidsgivere benytter lovens unntaksbestemmelse som sier man kan kreve at ansatte har vært omfattet av pensjonsordningen i minst 12 måneder for å få med seg opparbeidet pensjon ved jobbytte.

Regjeringen foreslår nå at reglene endres slik at man skal få med seg opparbeidet pensjon selv om man har hatt medlemstid kortere enn 12 måneder. Det er bra.

Særlig fordi man samtidig legger til rette for at all opparbeidet pensjon blir tatt med inn til ny arbeidsgiver (i såkalt en pensjonskonto).

Utfordringen man har hatt med mange små pensjonskapitalbevis er at de ofte spises opp av gebyrer, noen ingen andre evn leverandørene er tjent med.

Denne utfordringen så godt som forsvinner når opparbeidet pensjon overføres til ny arbeidsgiver. Forhåpentligvis vil mer gå til pensjon, mindre til administrasjon.

Forslaget gjelder såkalte innskuddspensjonsordninger, der den ansatte i utgangspunktet bærer risikoen for egen pensjon. I dag er det jo slik at selv om den ansatte sitter med risikoen for egen pensjon er det arbeidsgiver som velger både leverandør og hvilke investeringsprofiler den enkelte kan velge mellom. Nå skal man få større valgfrihet også her.

Les kommentaren: Ansvaret for egen pensjon ligger på deg

Mye av diskusjonen har følgelig vært hvordan sikre ansatte med korte engasjementer opparbeidet pensjon uten at pensjonen (pensjonskapitalbevis) spises opp av gebyrer. Samtidig har det vært viktig å se på hvordan man kan beskytte de ansatte men samtidig gi den enkelte noe større innflytelse på egen pensjon enn det som gjelder i dag.

For arbeidsgiver omtales forslaget som en merkostnad. Det er selvsagt korrekt. Samtidig er det verdt å merke seg at det faktisk innbetales innskudd på ansatte selv om de har korte engasjementer. Det som skjer i praksis er at midlene tilbakeføres til arbeidsgiver dersom den ansatte slutter før vedkommende har vært i ordningen i minst 12 måneder. I praksis vil det altså være at man ikke lenger får tilbakeført midler man har betalt inn på disse arbeidstakerne, altså ikke en «ny» kostnad i form av nye innbetalinger.

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

LES SAKEN

Organisasjonene hadde ytterligere tre krav, nemlig at det skulle være innbetaling fra første krone (ikke 1 G som i dag), samt at de som er under 20 år og/eller innehar lavere stillingsandel enn 20 prosent også skal inn i ordningen. Innbetaling fra første kroner er det som selvsagt ville kostet mest.

Hva gjelder de som er under 20 år eller har stillingsstørrelse under 20 prosent, kan disse i dag holdes utenfor pensjonsordningen.

Det kan synes noe overraskende at man kun vil endre reglene for de som har kort opptjening i ordningen og ikke også tar med også de under 20 år eller de med de laveste stillingsbrøkene.

Riktignok ville det medført mer-administrasjon, men signaleffekten ville vært der og reglene mer i tråd med pensjonsreformens prinsipp om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.