Norges Bank: Høy gjeld gjør det finansielle systemet sårbart

Det kommer fram i rapporten Finansiell stabilitet 2017, som sentralbanken la fram torsdag.

– Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart. Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

– I neste omgang kan det gi bankene økte tap på utlån til foretak, legger han til.

Denne uken viste tall fra Statistisk sentralbyrå at veksten i norske husholdningers innenlandsgjeld de siste tolv månedene var på 5,8 prosent ved utgangen av september – opp fra 5,6 prosent i august.

Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3.222 milliarder kroner ved utgangen av september.

Fortsatt sårbart

Norske boligpriser har falt kraftig siden i vår, men ifølge Norges Bank utgjør høye priser på eiendom fortsatt en vesentlig sårbarhet for det finansielle systemet.

– Eiendomsprisene er på et høyt nivå etter sterkt vekst over flere år, skriver sentralbanken i rapporten.

– Boligprisene økte kraftig i fjor, men siden i vår har prisene falt noe. Lav boligprisvekst vil dempe gjeldsveksten i husholdningene, men det vil ta tid før sårbarheten reduseres, heter det.

Strengere krav til kapital og likviditet i bankene etter finanskrisen er de viktigste tiltakene mot sårbarhetene i det finansielle systemet.

Advarer mot cyberkriminalitet

Norges Bank trekker også fram økt risiko for cyberkriminalitet som følge av at Norge ligger langt fremme når det gjelder bruk av digitale finansielle tjenester, som betalingstjenester.

– Norges Bank følger utviklingen nøye og vil i samråd med Finanstilsynet løpende vurdere mulige tiltak for å redusere risikoen. Som sentralbank følger vi særlig opp bankoppgjøret i Norges Bank og interbanksystemene som vi fører tilsyn med, sier Nicolaisen.

For øvrig konkluderer rapporten med at bankene har hatt lave tap og god lønnsomhet så langt i år. Alle bankene oppfyller også kravet til såkalt uvektet kjernekapitaldekning som ble innført i sommer.

– Mer kapital og likviditet har økt bankenes motstandskraft, heter det.

Den såkalte stresstesten i rapporten viser at de største bankenes kapitalbuffere er tilstrekkelige til å bære tapene ved et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi.