Ny lov som skal forebygge gjeldsproblemer har trådt i kraft

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft onsdag. Den gir banker og andre kredittytere nye muligheter for kredittvurdering og skal forebygge gjeldsproblemer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye loven åpner for at private aktører kan få tillatelse til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. Dette vil gi bankene mulighet til å sjekke hvor mye kreditt- og forbruksgjeld en ny lånesøker har, og dermed unngå at kunden får innvilget et større lån enn vedkommende kan betjene, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet.

Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) mener det i dag er for enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, fordi långivere ikke vet hvor mye forbruksgjeld kundene har fra før. Hun uttrykker bekymring over gjeldsutviklingen.

– Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av altfor høy gjeldsbyrde. Nå får banker og andre finansforetak mulighet til å foreta mer korrekte kredittvurderinger, sier Horne.

Departementet opplyser at det nå er opp til bank- og finansbransjen å søke tillatelse til å opprette gjeldsinformasjonsforetak. De påpeker at de teknologiske løsningene må sikre at personvernet blir ivaretatt, og at det er strenge begrensninger på hvem som får tilgang til folks gjeldsopplysninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Finanstilsynet økte forbruksgjelden med 17 prosent de siste tolv månedene, målt fra første kvartal i 2017, og er nå på rundt 100 milliarder kroner.

Offentlige kostnader knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg gir gjeldsordningssaker finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner, ifølge departementet.