Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det var en veldig stressende situasjon. Begge sto uten lønn for en hel måned og vi hadde ingen penger til leiligheten. I verste fall måtte vi tatt opp lån, sier Johana Rodriguez.
Hun og ektemannen Fransisco Castillo forteller at de jobbet på tre ulike prosjekter for heisbedriften Orona Norway fra midten av august til midten av september. Ett av prosjektene skal ha vært å bytte en heis i et av Norsk Folkemuseums bygg på Bygdøy i Oslo. Orona ble leid inn av den private stiftelsen Norsk Folkemuseum, med LKC som hovedentreprenør, opplyser museets kommunikasjonsdirektør.
Ifølge ekteparet ble de lovet kontrakt hos Orona i ett år av en av bedriftens representanter, en heismontør. Men 15. september kom den første sjokkbeskjeden: Det var ikke mer arbeid for dem å hente, skal heismontøren ha fortalt Castillo over telefon. I stedet beordret han dem til Irland, forteller Castillo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi kunne ikke bare dra. Vi har to barn som går på skole og i barnehage her i Oslo og ingen familie i nærheten som kan hjelpe til, sier Johana Rodriguez.
Les også: Fire av ti er redde for å miste jobben
Forut for den plutselig beskjeden, skal de to lenge ha etterlyst både arbeidskontrakt og såkalt grønt kort – et HMS-kort som er påkrevd for å slippe inn på byggeplasser.
– Vi ble hele tida møtt med unnskyldninger. Kontrakten ligger på kontoret i Hamar, PC-en funker ikke, jeg er blitt syk og så videre, sier Castillo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at han og kona bestemte seg for å oppsøke Oronas kontor på Kolbotn for å kreve inn lønn for de tre heisene de til sammen hadde montert. Da fikk de nok en sjokkbeskjed: Dere har aldri jobbet her, skal en representant for selskapet ha sagt. Etter et par dager skal ekteparet likevel ha blitt tilbudt halvparten av lønna de skal ha blitt lovet av heismontøren på drøyt 276 kroner timen, forteller Castillo. Det er lavere enn minstelønnen for denne typen arbeid.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Orona rådet oss også til ikke å oppsøke advokat fordi de mente det ville ta lang tid og koste oss dyrt, sier Castillo.
Les også: Hjelper folk ut i jobb
Likevel valgte ekteparet å oppsøke Heismontørenes Fagforening, som koblet på advokatfirmaet Braaten Skard. 26. september sendte advokat Hermann Skard et brev til Orona hvor det ble krevd lønn for arbeidsperioden samt en måneds oppsigelsestid for begge, til sammen drøyt 260.000 kroner pluss saksomkostninger. For å sikre at lønna ble betalt, holdt advokaten en av bedriftens biler som «gissel». Denne firmabilen skal ha blitt lånt ut til Castillo og Rodriguez mens de jobbet for selskapet. «Denne bilen er nå i min besittelse og vil ikke bli benyttet så lenge tvisten pågår», skriver advokat Hermann Skard i brevet til Orona.
Dagen etter valgte Orona å inngå et forlik med Castillo og Rodriguez hvor de går med på å betale kravet. Forliket er signert selskapets internasjonale HR-sjef og anerkjenner at paret «måtte utføre arbeid på vegne av Orona», men avviser at de to var ansatt av bedriften. I stedet oppgir Orona at heismontøren paret har hatt kontakt med, har handlet helt på egen hånd da han lovet dem jobb.
Artikkelen fortsetter under annonsenDagsavisen har fått forelagt dokumentasjon som viser at Orona 21. september, fem dager etter at paret oppsøkte kontoret på Kolbotn, bestilte skattekort til de to. Dokumentasjonen viser også at heismontøren som Castillo og Rodriguez skal ha fått jobbtilbudet av, var ansatt i Orona. Videre har vi blitt forelagt papirer som knytter både Castillo og Rodriguez til byggeprosjektet på Folkemuseet, samt timelister fra paret til Orona. Det er også blitt lagt ut et bilde på Instagram som viser at Castillo og Rodriguez deltok på et opplæringskurs i Hamar i sommer på vegne av bedriften.
Les også: Deltid og sykefravær bekymrer
– Det har aldri før skjedd i heismontørenes historie at noen har jobbet for et firma og ikke fått betalt for det, sier Markus Hansen, leder i Heismontørenes Fagforening.
Han er tydelig på hva han mener har skjedd:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette kan ikke kalles noe annet enn sosial dumping.
Han er sterkt kritisk til at Castillo og Rodriguez i det hele tatt ble kvittert inn på byggeplassen.
– Hvordan de har kommet seg inn og ut av byggeplassen uten HMS-kortet, kan man spørre seg om. Man kan også spørre seg om hvilken sikkerhet det er på den byggeplassen.
Hansen frykter at ekteparets historie bare er toppen av isfjellet.
– Vi har lenge sett på Orona som en veldig useriøs aktør i heisbransjen i Norge. De har hatt omfattende innleie, brukt underleverandører og flere ganger hyret inn ukvalifisert personell til å utføre arbeid på elektriske anlegg i heiser. Det kreves godkjenning fra norske myndigheter til å utføre slikt arbeid.
Artikkelen fortsetter under annonsenVerken Castillo eller Rodriguez har en slik godkjenning.
– Det er et brudd på forskriftene. Det får meg til å lure på hvem som godkjenner heisene de har satt inn, sier Hansen, som forteller at heismontørene hadde klubbmøte i Orona-klubben i går angående situasjonen. Heismontørene krever tariffavtale med heisselskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsenOrona har blitt forelagt uttalelsene fra Hansen, men har ikke ønsket å svare på kritikken.
Heisbedriften har imidlertid sendt Dagsavisen et skriv hvor de presenterer en ganske annen versjon av historien. Ifølge Glenn Selvik, operation manager i Orona Norway, hadde ikke heismontøren som hyret inn Castillo og Rodriguez myndighet til å ansette noen på vegne av selskapet eller gi dem kjøretøy, arbeidsklær og verktøy. «Alt skjedde uten selskapets kunnskap og samtykke», skriver Selvik. Selvik oppgir videre at heismontøren skriftlig har innrømmet at han var klar over at han ikke hadde denne myndigheten. Dagsavisen har bedt om å få se innrømmelsen, men fått avslag på bakgrunn av at det er en «intern personalsak».
– Jeg har i utgangspunktet tillit til folk, men her er jeg blitt ført bak lyset, sier Selvik.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forteller at heismontøren og tre andre personer skal ha hatt som mål å registrere seg som et uavhengig selskap under ledelse av heismontøren for å kunne fungere som en underleverandør, men at dette aldri skjedde.
Han bekrefter også at Castillo og Rodriguez oppsøkte Oronas kontor på Kolbotn, men Selvik skal ikke ha vært på jobb på det tidspunktet. Selvik sier imidlertid at han ikke kjenner til at ekteparet skal ha blitt lovet en kompensasjon av bedriften og kan heller ikke svare på hvilket arbeid Castillo og Rodriguez skal ha gjort for Orona.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De har i hvert fall aldri fått grønt kort gjennom oss for de har aldri vært ansatt, sier Selvik.
Når det gjelder opplæringen på Hamar, forklarer Selvik at det er den nå oppsagte heismontøren som skal ha bedt om å få ta med Castillo og Rodriguez på kurset. «I god tro aksepterte vi en slik forespørsel», skriver Selvik.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er ikke vanlig prosedyre, men vi betalte en fast pris for kurset uavhengig av antall medlemmer, så vi tenkte det var greit at det dukket opp to ekstra, sier han.
Ifølge Selvik er Orona opptatt av å følge spillereglene.
– Det er uheldig for oss alle, også våre ansatte, at det kommer påstander om noe annet.
Kommunikasjonsdirektør Paal Mork i Norsk Folkemuseum forteller at Orona ikke lenger er tilknyttet rehabilitering av bybygget hvor Castillo og Rodriguez skal ha byttet en heis, men at arbeidet fortsatt pågår.
Ifølge Mork har museet gått gjennom rutinene til LKC, som er hovedentreprenør på prosjektet.
– LKC har en generalentreprise for byggearbeidet og de benytter seg av en rekke underleverandører. Vårt byggherreansvar går ut på å sjekke at LKC har rutinene i orden, og det har vi gjort. Det er ikke noe i veien verken med deres rutiner eller avtalen vi har gjort, sier Mork.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet såkalte «solidaransvaret» tilsier at den som er øverst i entreprenørkjeden, i dette tilfellet LKC, er ansvarlig for at underleverandøren gir sine ansatte kontrakt og betaler lønn og overtid etter allmenngjorte satser.
Artikkelen fortsetter under annonsenDaglig leder Lennert Kristoffersen i LKC forteller at han ikke kjenner til Castillo og Rodriguez’ tilfelle, men sier at selskapet har en grundig inntakskontroll ved sine byggeplasser. Ifølge Kristoffersen har LKC lenge etterlyst arbeidskontrakter for Oronas ansatte på Folkemuseet. Siste frist ble satt i går, opplyser han.
Kristoffersen er tydelig på at LKC tar på seg ansvaret for at de som har utført arbeid for selskapet blir lønnet.
– Det er bra at Orona her har hatt ansvar. Hvis ikke kunne de krevd lønn fra oss, og da ville vi selvsagt lønnet dem og tatt det videre med underleverandøren, sier han.
Dagsavisen har vært i kontakt med heismontøren Castillo og Rodriguez viser til. Han hevder at han ble gitt myndighet til å ansette ekteparet av Orona, men har foreløpig ikke forelagt dokumentasjon på dette.
(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)
