Fire av ti er bekymret for å miste jobben

Foto: scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare seks av ti arbeidstakere sier at de overhodet ikke er bekymret for å miste jobben. Usikkerheten er tilbake på samme nivå som rett etter finanskrisen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om det er tegn til at pilene peker i riktig retning, er det altfor tidlig å bruke diagnosen friskmeldt, sier YS-leder Jorunn Berland til NTB.

I årene som fulgte etter finanskrisen, steg jobbtryggheten med flere hakk her i landet. Så snudde trenden igjen. Det siste året har andelen som er meget bekymret for å miste jobben riktignok falt fra 4,3 til 3,7 prosent, men andelen som sier at de er «litt» eller «noe» bekymret, har til gjengjeld økt.

Dette er et av funnene i Arbeidslivsbarometeret, en stor undersøkelse som arbeidstakerorganisasjonen YS har fått utarbeidet for niende året på rad.

Les også: Nav: 687.000 årsverk gikk tapt i 2016 på grunn av sykdom og ledighet

Stor endringsvilje

Berland minner om at Arbeidslivsbarometeret tidligere har avdekket stor endringsvilje blant norske arbeidstakere. Det er et godt utgangspunkt i tider med økende behov for omstilling, men også en ressurs som må vedlikeholdes og utvikles, understreker hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trygghet i dag ligger ikke i den jobben du har, men de jobbene du har mulighet til å få. Endringene skjer stadig raskere i arbeidslivet. Det er viktig å merke seg at de arbeidstakerne som har fått mest påfyll med kompetanse, også er de som er mest endringsvillige, sier Berland.

Les også: NHO tror på moderat oppgang i norsk økonomi

Utfordring: lav utdanning

YS-lederen er spesielt bekymret for de lavest utdannede og de som faller utenfor arbeidsmarkedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er en kombinasjon som gir et dårlig utgangspunkt for å komme tilbake i jobb. Derfor er det så utrolig viktig å sørge for kompetansepåfyll, understreker hun.

Samtidig viser undersøkelsen at det er de med høyest utdannelse som oftest får tilbud om kompetanseutvikling i regi av arbeidsgiverne.

Les også: Støre: – Regjeringen passiv i møte med høy arbeidsledighet og lav jobbvekst

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreslår reform

Berland tar til orde for en kompetansereform der staten tar sin del.

– Trepartssamarbeidet er nøkkelen i den vellykkede norske modellen. Mye av kompetansehevingen skjer på bedriftsnivå, og kanskje må myndighetene inn med tiltak rettet mot de mindre bedriftene. En mulighet kan være å åpne for avskrivning på investering til kompetanseheving, slik at den økonomiske belastningen blir til å bære, foreslår YS-lederen.

Les også: Strammer inn Nav-ordning: Nå blir det tøffere å få dagpenger