Meny

– Regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre

Hanna Folkvord, finansrådgiver i DNB, mener forbrukerne vil merke innstrammingene. Foto: DNB
Hanna Folkvord, finansrådgiver i DNB, mener forbrukerne vil merke innstrammingene. Foto: DNB
Selv om vi trolig vil få ytterligere skattekutt i neste Statsbudsjett, kan vinningen gå opp i spinningen, mener finansrådgiver.

Lekkasjer så langt:

* Regjeringen foreslår en reell økning på 84,5 millioner kroner til Sjøforsvaret.

* Drøyt 2,7 milliarder kroner til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet i Oslo.

* Utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft når disse skal brukes i Norge. Låne- og garantiramme på 10 milliarder kroner i 2018.

* 87 millioner kroner til sikring av Forsvarets bygninger samt infrastruktur som fiberkabler.

* 30 millioner kroner til innovasjonsprogrammet «DemoHav» for å støtte nye prosjekter i marine og maritime bedrifter.

* Støtten til skogbevaring, det såkalte regnskogfondet, økes med 42 millioner kroner til 3 milliarder kroner.

* 9,4 millioner kroner skal settes av for å kompensere lønn til personer som tjenestegjør i Sivilforsvaret.

* Stort behov for folk med yrkesfag- utdanning i årene sm kommer. Samtidig er det mangel på lærlingplasser og stort frafall av elever i yrkesfagene på videregående skole. Antallet som tar yrkesfaglig utdanning synker. Loves tiltak for 65 millioner kroner mer for å gjøre noe med dette.

Kilde: DNB

Torsdag legges Statsbudsjettet fram.

Finansminister Siv Jensen har allerede varslet hardere prioriteringer i budsjettet. Mer midler skal gå til forsvar, veier og sykehus, mens andre formål ikke kan forvente seg den samme satsningen.

Bakgrunn:Siv Jensen varsler hardere prioriteringer i budsjettet

Hanna Folkvord, finansrådgiver i DNB, forklarer at selv om Jensen vil ta foten av gassen, kan norske forbrukere vente ytterligere skattekutt.

– Siden 2013 har forbrukerne fått flere godbiter: arveavgiften har forsvunnet, formueskatten har blitt redusert og mange har fått mer å rutte med gjennom skattelette, forklarer hun til ABC Nyheter.

Folkvord påpeker at på to år har skatten på alminnelig inntekt gått fra 27 til 24 prosent. I fjorårets budsjett tilsvarte dette 4000 kroner i spart skatt for en gjennomsnittlig norsk familie med to foreldre, to barn og et boliglån på 3 millioner kroner.

Les også: KrF og Venstre med lang kravliste til regjeringens budsjett

Mindre skatt, men flere avgifter

Ifølge skatteforliket skal skatten for alminnelig inntekt videre ned til 23 prosent i 2018.

– Dette betyr at noen av oss kan få ytterligere sparte skattekroner. Husk at lavere skattesats jo også betyr mindre på fradragsposten. Det kan også komme justering i den såkalte trinnskatten (tidligere kalt toppskatten), sier Folkvord og legger til:

– Men det er gjerne slik at vinninga går opp i spinninga. De siste to årene har budsjettene også kommet med økte avgifter på blant annet drivstoff, snus og tobakk, godteri og brus og flyreiser. Regjeringen gir altså med den ene hånden og tar med den andre. Skal regjeringen gi nye skatteletter i det kommende statsbudsjettet, har flere eksperter poengtert at det da må det kuttes i offentlige utgifter.

– Må spare mer selv

Dessuten minker innskuddet i oljefondet, noe som innebærer at hver enkelt må ta større ansvar for sparing til alderdommen, påpeker Folkvord.

– Det er fort gjort å glemme hvor godt vi har det her i Norge. Vi er jo blitt godt vant med at velferdssystemet er der å holde oss i hånden. Men det er viktig å huske på at kan måtte belage oss på lavere avkastning på oljefondet i fremtiden. Da vil egen sparing til alderdom og uforutsette hendelser, som arbeidsledighet eller uførhet, bli helt avgjørende for å kunne ha et godt liv, sier hun og legger til: 

– Det er en grunn til pensjonsreformen stiller krav til at vi må spare mer på egenhånd, og at regjeringen lanserer spareincentiver som aksjesparekonto og Individuell pensjonssparing (IPS).

Les mer om ny IPS ordning:Vil gi 20-30 prosent høyere pensjon

Annonse
Populært