Du kan spare inntil 40.000 i IPS når ordningen kommer i november. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Ny ordning for pensjonssparing – dumt fordi det er bra?
Det må være en stor fordel for samfunnet – og for den enkelte – at man stimuleres til å senke forbruket nå og bedrer og trygger økonomien sin i fremtiden, skriver pensjonsøkonom Knut Dyre Haug.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
LO, UNIO og Pensjonistforbundet har gått hardt ut mot den nye ordningen for skattefavorisert pensjonssparing – IPS – i media de siste dagene. De mener ordningen vil øke de økonomiske forskjellene i landet. Stortinget mener noe annet.
Det er noen år siden pensjonsreformen – den største økonomiske reformen i nyere tid. Alderspensjonen vi vil få fra folketrygden vil være like trygg, men ikke like raus, som i dag. Pensjonsutbetalingen – altså den lønnen du skal leve av de siste 20 årene av ditt liv – blir mer påvirket av dine egne valg eller valg gjort av andre. Dette kan være om du får en arbeidsgiver som er raus i sin pensjonssparing til deg – slik som for eksempel offentlig sektor. Dette kan også være om du er mindre heldig, og kanskje blir arbeidsledig noen år, eller jobber deltid av forskjellige årsaker. Kort sagt blir alderspensjonen til dagens yrkesaktive mindre forutsigbar enn den ordningen som dagens pensjonister har.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet har derfor ligget i kortene at politikerne skulle legge bedre til rette for privat sparing, direkte rettet mot pensjon. Nå er ordningen her og den heter IPS.
IPS likner den ordningen den deler navn med og som har vært på markedet en stund. Man kan i grunnen si at det er en facelift – en solid forbedring av noe. I korte trekk er IPS en spareordning som gir deg gunstige skatteregler, i bytte mot at du binder sparepengene til pensjonsalder. Skattefordelen er todelt. Du får fradrag i skatten på 24 prosent av det du sparer, inntil 40.000 kroner i året. Det du har spart, og den avkastningen du har fått på pengene, er fritatt for formuesskatt. Når du tar pengene ut som pensjonist betaler du (for tiden) 24 prosent av hele beløpet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes kommentaren: Ett tastetrykk og pensjonen kan firedobles
Det er altså denne ordningen fagforbundene mener favoriserer høytlønnede, øker skjevfordeling blant pensjonister og nedprioriterer kollektive løsninger. Ikke lite for en privat spareordning som bygger på noe vi har hatt lenge, og som begrenser seg til 40.000 i året.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg skjønner selvsagt poenget, men jeg synes partene skyter over mål.
Grunnen til dette er at den nye folketrygden i seg selv er en gedigen omfordeling – sterkere enn skattesystemet og kraftigere enn ordningen den erstatter. Se på disse tallene, som viser folketrygden fra NAV og hentet fra deres kalkulator:
Er du født i 1970 og har et lønnsnivå på 280.000 får en pensjon fra 67 år på 191.000. Pensjonen utgjør hele 68 prosent av lønnen.
Er lønnen på 840.000 blir pensjonen 292.000. Dette utgjør kun 35 % av lønnen.
Her ser du langt på vei poenget med IPS. De som har råd og lyst, kan droppe litt av forbruket sitt nå og heller sette bort litt av dette til senere bruk. For å motivere denne sparingen, nettopp fordi myndighetene ser det økte behovet etter pensjonsreformen, har Stortinget villet gi skattefordeler til de som frivillig binder pengene sine frem til pensjonsalder.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkattefordelen omfatter også formuesskatt. Kanskje det er dette forbundene reagerer på? I så fall er denne ordningen i godt selskap. Ingen dedikert pensjonssparing har formuesskatt. Tenk på hvor mange formuesskattepliktige vi ville fått dersom verdien av fremtidens pensjon for offentlige ansatte, eller ansatt i finans og oljebransjene for den saks skyld, skulle tas med!
Artikkelen fortsetter under annonsenLes kommentaren: Eier du aksjer eller aksjefond? Da må du lese dette!
Ja, brød og smør koster like mye for alle, men det argumentet kan ikke brukes til det absurde.
Det må være en stor fordel for samfunnet – og for den enkelte – at man stimuleres til å senke forbruket nå og bedrer og trygger økonomien sin i fremtiden.
Staten er tjent med at fremtidens pensjonister kan brødfø seg selv. Ordningen er dessuten like gunstig for alle. Du får 24 prosent fradrag i skatten enten du sparer 5.000 i året eller 25.000.
At de som har råd til å spare gis denne muligheten til å øke sin pensjon kan jeg umulig se ødelegger for hverken mangt eller mange.
Les flere kommentarer fra Dyre Haug:
