Eksentrisk eksil

Rik historie, gode universiteter, noen av verdens beste restauranter og et grenseløst underholdningstilbud. Det er mange gode grunner til å velge seg London.

Og som en ørliten bonus: Storbritannia har ikke formuesskatt.

Mange av Norges rikeste har slått seg ned her og i fasjonable Chelsea er det nærmest en norsk formue på hvert kvartal.

Kjente London-innbyggere er John Fredriksen, Peter T. Smedvig, Kristian Siem og Morten E. Astrup. Men det er også en rekke mindre kjente. Den litt anonyme eiendomsinvestoren fra Trondheim, Kjetil Grønskag, bor fasjonabelt i London. Han er for øvrig styreleder i børsmyggen Romreal. Stein Erik Hagens sønn, Carl Erik Hagen, meldte for noen år siden flytting til London. Norges hedgefondstjerne Nicolai Tangen er å finne i byen. Og en rekke Odfjell-, Høegh- og Wilhelmsen-arvinger har sine hjem her.

Det er ikke usannsynlig at noen velger England på grunn av mangel på formuesskatt.

– Nordmenn som er bosatt i England kan velge å bli beskattet bare for inntektene som de tar inn til landet, sier Hans Olav Hemnes, partner i Advokatfirmaet Ræder. Bildet er riktignok blitt mer komplisert de siste årene på grunn av en skatteavtale mellom Norge og England som ble innført i 2013.

– Hvis du flytter fra Norge vil du fortsatt betale formuesskatt til Norge helt frem til skattemyndighetene anser deg som helt utflyttet, det vil si at du ikke lenger har noen bånd til Norge, sier Hemnes. Mer om det senere.

– Jeg er ingen skatteflyktning

En av dem som har adresse London er Per G. Braathen. Han leder og eier investeringsselskapet Braganza, der de store virksomhetene er Braathens Regional Airlines, reisebyrået Ticket og Kristiansand Dyrepark.

– Jeg har bodd i utlandet siden 1998, med unntak av tre år, sier Braathen og legger raskt til:

Endre Røsjø mangler ikke eiendom. Han eier en leilighet i Hyde Park Street, med utsikt til Hyde Park.

– Karrieren min tok meg til England, jeg jobbet for et stort konsern og fikk base i London. Jeg er ingen skatteflyktning.

Likevel har han sterke meninger om formuesskatten, som får enkelte nordmenn til å flytte ut. Formuesskatt på arbeidende kapital er diskriminering av norske eiere, bosatt i Norge.

– Det er galskap at industrielle investorer som bor i Norge har en særskatt i forhold til de som bor andre steder, det er en diskriminering av nordmenn.

Kristiansand Dyrepark er en god illustrasjon av paradokset.

– Over en periode på 10 år ble det investert mellom 600 og 700 millioner kroner i Kristiansand Dyrepark. I denne perioden tok jeg ikke ut utbytter fra parken. Hadde jeg bodd i Norge måtte jeg kanskje ha tatt et utbytte på 20 millioner kroner i året for å betale formuesskatt, og det ville ha hindret utviklingen, påpeker Braathen.

Les også: Knallsterke jobbtall fra USA

Oppgitt over hakking på de rike

Investeringene har skapt mange arbeidsplasser i en by som er hardt rammet av bremsen i oljeindustrien.

Braathen mener Norge generelt ikke er et næringsvennlig land.

– Jeg har selv valgt å ha holdingselskap i Sverige, som som både under borgelig og sosialistisk regjering har vist seg mer næringsvennlig enn Norge. I Norge blir selskaper solgt før de er blitt store. Bare se på Weifa. Sverige greier å bygge opp store selskaper og holde på dem, utvikle et sunt næringsliv, til tross for mangel på naturressurser.

Braathen blir oppgitt over hakkingen på de rike i Norge.

– Petter Stordalen er godt eksempel som skryter av at han betaler sin skatt med glede. Men han betaler jo knapt skatt, sier Per G. Braathen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

– Se på SV, et parti som ser ut til å tro at det er et gjerde rundt Norge. Men gjerdene eksisterer ikke, eiere driver næringsvirksomhet på tvers av land. Vi er en del av Europa. Uten samhandel med andre land er Norge ingenting.

Generelt mener Braathen at formuestoppen i Norge er et speil på skattesystemet.

– Svært mange av de virkelig rike har formuen sin i eiendom. Det er jo ikke uten grunn. Eiendom er gunstig, og man kan bruke belåning til å få ned formuesverdiene.

Så mye at man kan smile når skatteregningen kommer.

– Petter Stordalen er godt eksempel som skryter av at han betaler sin skatt med glede. Men han betaler jo knapt skatt. Han eier hotelleiendom og har mye gjeld, da rammer ikke det norske skattesystemet særlig hardt.

Les også: Halvering av antall varsler om oppsigelser og permitteringer

– Sentrum av verden

Når kapitaleiere flytter ut, følger selvsagt arvingene med.

– Fokus blir annerledes når man flytter ut. Mine barn har bodd det meste av livet sitt utenlands. Neste generasjon vil ha et helt annet syn på hvor de bor. Det er ingen grenser lengre, sier Braathen.

Hele Odfjell eier en leilighet i Cadogan Gardens.

Den historiske aksen som strekker seg fra Chelsea, forbi South Kensington, gjennom Holland Park og til Notting Hill er kremen av London. Det er også her vi finner mange av de norske.

Familien Smedvig har lange tradisjoner i byen. Etter at riggeventyret ble solgt til John Fredriksen i 2006 forlot Peter T. Smedvig Norge for godt. Han bor midt i hjertet av Chelsea. I sommer kunne vi fortelle at det er gjennomført et generasjonsskifte i familien. Datteren Anna Margaret Smedvig har overtatt kontrollen over Smedvigfamiliens verdier på over 11 milliarder kroner. Hun er godt etablert i London og er registrert med flere ulike adresser.

For noen år tilbake intervjuet Finansavisen den lokale eiendomsmegleren Simon N. Barnes. Han hadde et hus til salgs som lå like ved Smedvigs, i Chelsea Square. Dette lå ut til rundt 90 millioner kroner.

– Vi har de beste butikkene, de beste restaurantene, det beste kulturtilbudet. Samtidig er det kort vei til alle flyplasser. Dessuten er London verdens finanshovedstad. Vi er rett og slett sentrum av verden, skrøt Barnes.

Les også: Dette har aldri skjedd før på Røros i august

Gunstig ordning

Det spesielle med Chelsea er blandingen av sjel og superrike.

– Chelsea er ufarlig. Her er møter du på gamle damer som går tur med hunden sin og som har bodd her hele livet. Det gir en unik atmosfære, der pengesterke bor side om side med borgere som bærer historien videre.

Han mente han hadde solid støtte av historien.

– Det har vært slik i århundrer, og det kommer til å fortsette å være slik så lenge vi lever.

I Chelsea er det ingen tvil om hvem som er kongen av de historiske kvartalene. I Old Church Street ligger eiendommen The Old Rectory, en eiendom som dekker 12 mål. Knapt noen privateiendom i London er i samme klasse. Bare noen meter fra den travle handlegaten King’s Road, men samtidig tilbaketrukket og med utrolige arealer til disposisjon. Eieren heter John Fredriksen.

Han kjøpte prakteiendommen for noe over en halv milliard kroner av den greske rederen Theodore Angelopoulos i 2001. Bare tre år senere skal russeren Roman Abramovitsj ha stått i porten og tryglet Fredriksen om å selge. Budet skal ha vært friske 1,2 milliarder kroner.

(Saken fortsetter under)

John Fredriksen er en av mange rike nordmenn som har valgt å slå seg ned i London. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Noen kvartaler unna bor Helene Odfjell. Hun har en leilighet i en av strøkets aller beste gater, men eiendommens omfang kan ikke sammenlignes med Fredriksens.

Skatteavtalen mellom Norge og England innebærer blant annet at om du beholder bolig i Norge vil skatteetaten fortsatt følge formuen din.

Frem til 2013 var det slik at Storbritannia hadde retten til å skattlegge formuene til nordmenn bosatt på øyriket. For nordmenn var dette vært en gunstig ordning i og med at Storbritannia ikke har formuesskatt. For fire år siden ble ordningen strammet inn.

En ny skatteavtale mellom Storbritannia og Norge omfattet ikke formuesskatt, noe som medfører at norske skattemyndigheter kan kreve formuesskatt av nordmenn, så lenge de ikke har emigrert.

Les også: Brende forsvarer salg av ammunisjon til Emiratene

– Flere forhold å ta hensyn til

Tidligere var det ikke nødvendig å selge boligen i Norge. Det var nok å ha tatt med seg familien. Nå må norske borgere kutte alle bånd til hjemlandet.

– Så lenge du har beholdt bolig i Norge, forlater du ikke norsk skatteplikt, påpeker advokat Hemnes.

De som i dag vil emigrere må nå svare full formuesskatt til Norge i de første tre årene etter utflyttingsåret.

Men det finnes alltid en utvei. Du kan flytte til et land som ikke har den samme skatteavtalen med Norge.

– Bestemmelsen om at Norge kan beskatte formue så lenge du er bosatt her etter internretten er noe staten tar med også ved endringer med skatteavtaler med andre land. Dette er for eksempel tilfelle i den nye avtalen med Belgia, som riktignok ikke er trådt i kraft enda, sier Hemnes.

– Hvordan opplever du interessen for å flytte til England av skattemessige årsaker i dag?

– For de som ønsker å bli skatteflyktninger er en metropol som London populær, naturlig nok. Men det er flere forhold å ta hensyn til ved flytting enn det var bare for noen år tilbake.

Mange av de med adresse i London er verdensborgere, som en kommentar på epost fra Endre Røsjø illustrerer:

«Formueskatten er en ren misunnelses-skatt. Til tross for det har den ikke hatt innvirkning på min bosettelse i London siden 1970, hvor jeg har min domisil fremdeles. Jeg har residens i Monaco mest fordi jeg har båt der.

I tillegg er jeg registrert EU-gårdbruker i sørvest Frankrike, men cirka 5.000 mål, hvor jeg forsøker å få lønnsomhet til tross for minkende subsidier og frost på vindruene.»

Les også:

Slutt å si at bedrifter ikke er opptatt av formuesskatt

NHO: Nullskatteytere er en myte

Hagen: - Jeg sutrer ikke

Jensen: 3.900 nye nullskattytere er et lavt antall

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen