Dødsbo til inntekt for Guds virksomhetFrelse i hver kvadratmeter

I en stille sidegate på Frogner i Oslo gikk en leilighet nylig for 5,3 millioner kroner. Det var 750.000 kroner over prisantydning.

Den var på drøyt 70 kvadratmeter og trengte sårt oppussing. Blant annet hadde den et toalett uten vask, og bad et helt annet sted. Bildene i annonsen viser en leilighet som knapt er blitt pusset opp siden 1930-tallet: Et kjøkken med utslagsvask på den ene veggen og en hylle over benken med skuffer til sukker og mel.

Eieren døde kort tid tidligere, og både leiligheten og innbo ble gitt til Frelsesarmeen.

– I går solgte jeg en annen leilighet på Abildsø i Oslo, den gikk for nesten 5,3 millioner kroner med en prisantydning på 4 millioner kroner, sier Finn Bragnes i eiendomsmeglerfirmaet Sem & Johnsen til Finansavisen.

Det var han som også sto for salget av Nobelsgate 22B på Frogner. Bragnes er primærkontakten til Frelsesarmeen i Sem & Johnsen.

Han anslår at han selger 5-10 boliger for veldedige organisasjoner i året. De dyreste har vært villaer på Nordberg og Holmen. Da snakker vi om rundt 12 millioner kroner.

Les også: Røkke jr. kjøpte nabohus til svigeforeldrene

- Omsettes alltid etter boken

– Jeg har oppdrag for flere organisasjoner. Når de får boliger i gaver eller arv, omsettes de alltid etter boken. Det er viktig med tillitt. Hvis de ikke når prisantydning, har vi nye visninger.

– Av og til får jeg pepper av kjøpere som vil ha fem-minutters frister, og noen ganger er det noen mini-Røkker som kommer med kreative løsninger når det gjelder prisingen. Men vi selger aldri med åpent skjøte, og jeg tar aldri oppdraget for kjøperen å selge den videre etter at den er satt i stand. Vi tar oss god tid, og bruker eventuelt en dag ekstra.

Ifølge Bragnes er 99 prosent av boligene komplette oppussingsobjekter.

– Det er snakk om fullstendig rehabilitering. Vi må alltid prise eiendommene utfra det oppussingsbehovet det er, i forhold til hva en tilsvarende bolig kan omsettes for i strøken tilstand. Årsaken til at mange av disse eiendommer går høyt over prisantydning, er at enkelte kjøpere verdsetter fritiden sin til null, sier han.

Les også: Enebolig solgt for kjempesum

- Vi styler aldri

Bragnes anslår at det fort kan gå med opp mot 2 millioner kroner til rehabilitering, hvis man setter bort oppussingsjobben og bruker fagfolk.

– Vi styler aldri leilighetene før vi tar bilder. Testamentariske gaver kommer gjerne etter et offentlig skifte, der boet er selger. Vi kan vurdere å pusse opp litt, men vanligvis er det snakk om å vaske ned boligen og selge den som den er. Noen få ganger maler vi, for eksempel tak og vegger, og en gang rev vi ned all innredningen, til bare betongen sto igjen. Men vi pusser aldri opp for å få boligen til å fremstå som bedre enn den er. De gangene vi gjør noe i boligene, stort sett å male noen vegger, så er det for å presentere en bolig nøytralt, uten for mange spor etter tidligere eier, og av respekt for de som har gitt gaven.

– Det viktige er å ta vare på gaven, ikke å sette verdensrekord i pris, understreker Bragnes.

Han avviser at de får mange forbausede og sinte slektninger på nakken.

– Nei, men det er nok noen arvinger som blir overrasket over at boligen er gitt bort, til tross for at de besøkte slektningen hyppig da det gikk mot slutten.

Ifølge tall fra Norges Innsamlingsråd skriver kun 10 prosent av befolkningen testamente, og kun 0,4 prosent gir gaver gjennom testamente.

Tall fra Deloitte viser at organisasjonene mottok 322 millioner kroner for to år siden.

Les også: - Prøver å piske opp negativ stemning

Vil ikke ha støy rundt salget

Av og til oppstår det krangler mellom de gjenlevende slektningene og organisasjonene. Sakene kan da ende i retten, og organisasjonene er blitt beskyldt for å kjempe hardt. Det er også kommet anklager om at organisasjonene har påvirket giverne til å gi dem arven.

Bragnes ønsker ikke å uttale seg om dette.

Han forteller at det kan være snakk om delte bo, der for eksempel Røde Kors og Frelsesarmeen skal dele. Han trekker også frem Kreftforeningen og Blindeforbundet.

– De som donerer har kanskje fått hjelp av foreningen og vil gi noe tilbake.

Det er spesielt å komme inn i mange av disse boligene første gangen. Av og til har noen nylig dødd i leiligheten, og det er fortsatt mat og klær der, som om ikke noe er hendt.

– Det er bare livets gang, men av og til er det en forsikringssak. Om det er omstendigheter rundt avdødes bortgang, for eksempel at vedkommende har ligget i boligen en stund, vil vi alltid opplyse budgivere om dette. De som ønsker, kan få tilgang til en detaljert rapport rundt alle forhold. For oss er det viktig at de som kjøper disse boligene har fått de opplysningene de forventer.

Bragnes understreker:

– Vi vil ikke ha støy rundt salgene. De som donerer må vite at dette håndteres riktig. Det som er viktig, er at alle interessenter blir fulgt opp, og at all informasjon som er mulig å fremskaffe blir fremlagt. Jeg bruker dobbelt så mye tid på disse salgene sammenlignet med et vanlig bruktsalg. Årsaken er at det ikke er noen selger å snakke med, og jeg får kun nøkler til en bolig hvor jeg må finne ut av absolutt alt på egen hånd. Det kan være litt detektivarbeid å finne boder og parkeringsplasser og eventuelt private avtaler med naboer.

Les også: Solgte 187 boliger på 91 dager

- Mest mulig til formålet

Selv sier eiendomsmegleren at han gjør meglerjobben med et lite underskudd. Han tar rundt 35.000 kroner for et slikt megleroppdrag. Det meste av tiden bruker han som megler for nybygg.

– Jeg vil jo at mest mulig skal gå til formålet, slik også den som har gitt gaven ønsker. Vanligvis snakker vi om verdier på 3-4 millioner kroner for de eiendommene som skal selges.

Kari Tellefsen ved arvekontoret til Frelsesarmeen, forklarer situasjonen slik:

– Frelsesarmeen arver både alene og sammen med andre organisasjoner og privatpersoner. Noen ganger er det bare bolig, andre ganger hele dødsbo med alt det inneholder. Når det gjelder dødsbo som ble avsluttet i fjor, arvet vi rundt 25 eiendommer, de fleste av disse var leiligheter. I tillegg kom en fritidseiendom, som vi overtok sammen med andre organisasjoner. Eiendommene selges alltid i det åpne markedet. Det har også hendt at organisasjonen har benyttet boligen til tjenestebolig hvis det har vært behov. Da vil det foreligge en takst som vårt eiendomsselskap overtar etter.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.