Regjeringen endrer reglene for dagpenger

Endringen trer i kraft 1. juli og får betydning for dem som har jobbet fullt og så gått ned i mindre stilling før de går over på dagpenger.

– Folk som har jobbet litt er blitt straffet uforholdsmessig hardt ved beregning av dagpenger, og jeg er glad for at vi nå får til denne endringen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding.

Folk som jobber deltid vil nå kunne velge om de vil legge til grunn arbeidstid det siste året eller de tre siste årene før de ble arbeidsledige.

Les også: Færre fikk dagpenger i fjor, men utbetalingene steg kraftig

Mer attraktivt

Dette vil ha innvirkning på avkortingen av dagpengene og kan gjøre det mulig å jobbe mer ved siden av.

– Det er viktig å oppfordre arbeidsledige til å beholde kontakten med arbeidslivet. All erfaring viser at det da er lettere å få seg jobb. Nå blir det mer attraktivt å jobbe litt mens man mottar dagpenger, sier Hauglie.

Hun understreker at endringen ikke løser alle utfordringene knyttet til dagpengene og at de fortsatt jobber med andre mulige forbedringer.

Les også: 1166 personer anmeldt for trygdesvindel i 2016

Én av fem

21 prosent av den norske befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok en ytelse til livsopphold til enhver tid i 2016, viser nye tall fra Nav.

Brutt ned på måned fikk 712.000 innbyggere enten dagpenger, tiltakspenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller stønad til enslige foreldre.

Det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvor mange som mottar livsoppholdsytelser fra Nav. I gjennomsnitt mottok 15 prosent av innbyggerne i Oslo slike ytelser hver måned i fjor, fulgt av Akershus på 17 prosent og Sogn og Fjordane på 18 prosent.

I den andre enden av skalaen finner vi Østfold og Aust-Agder der 27 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder var mottakere av livsoppholdsytelser fra Nav.