De som velger å pensjonere seg sent har ofte gode økonomiske grunner til å gjøre det, viser ny studie. Foto: NTB scanpix / Finansavisen
De gamle «lurer» systemet
De som velger å pensjonere seg tidlig er nettopp de som burde det, og de som venter gjør klokt i det, viser en SSB-studie.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Norge har ikke råd til all tidligpensjoneringen.» «Ingen problem. Levealdersjusteringen gjør at det ikke koster noe ekstra.»
Begge påstandene er bare delvis gale, skal man tro en ny tidligpensjonsstudie, publisert av SSB.
Hvis man velger å pensjonere seg tidlig (man kan i de fleste situasjoner velge fra 62 til 75 år), blir det årlige utbetalte beløpet tilsvarende mindre. Totalt utbetalt beløp blir det samme. Og hvis gjennomsnittlig levealder til ditt årskull stiger, blir beløpene kuttet tilsvarende, skriver Finansavisen.
Individuelle valg
Men hvis personer som faktisk lever kort tar ut pensjonen tidlig, og personer som ender med å leve lenge venter med å ta ut pensjonen, så øker den totale utbetalingen. Det er nettopp det som i noen grad har skjedd etter pensjonsreformen i 2011.
Arbeidstakerne er i noen grad rasjonelle, og velger det som i ettertid viste seg å være riktig. Ikke fordi de er synske, men trolig fordi de ser av blant annet sine foreldres levetid hvor lenge de selv kan forvente å leve.
Les også: Nordmenn kan unngå 14 mrd. i skatt
Rasjonelt
Hvis man har grunn til å tro at man vil leve lenge, bør man utsette pensjoneringen. Da blir det årlige utbetalte beløpet etter pensjonering så mye høyere at totalt (neddiskontert) utbetalt beløp likevel blir høyere.
Forventer man å leve kort, er det mest lønnsomt å ta ut det man kan, mens man kan.
Hele avgjørelsen om tidlig eller sen pensjonering avgjøres neppe av rasjonelle vurderinger rundt forventet levealder, antyder rapporten.
I noen grad påvirkes man av «trenden» blant andre i samme bedrift, bransje eller yrkesgruppe og i noen grad påvirkes man av utdanningsnivå og annet. Men av dette er mye igjen korrelert med levealder.
Les også: Vi kjøpte færre biler og mindre drivstoff
Store utslag
Forskerne Christian Brinch (BI), Dennis Fredriksen (SSB) og Ola Vestad (University of Chicago/SSB) skiller mellom det aktive og det passive valget, der det aktive er valget basert på vurderinger av egen forventet levealder.
I det aktive valget betyr 1 prosent forventet neddiskontert gevinst ved å vente med pensjoneringen, at sannsynligheten for å ta ut pensjon ved 62 år synker med 3 prosent.
Inkluderer man de passive valgene, betyr 1 prosent gevinst ved å utsette pensjoneringen at sannsynligheten for tidligpensjon synker med hele 12 prosent.
Koster «lite»
Til tross for arbeidstakerne i noen grad «lurer» systemet ved å velge rasjonelt, er merutgiftene i form av økte offentlige pensjonsutgifter beskjedne, mener forskerne.
Totale pensjonskostnader øker med 0,8 prosent som følge av arbeidstakernes «taktiske» valg av pensjoneringstidspunkt.
De første årene etter reformen valgte 34 prosent å ta ut tidlig pensjon. Blant lavt utdannede var andelen 45 prosent, mens blant de høyest utdannede var andelen nede i 19 prosent. Utdanning og levealder er i praksis tett korrelert.
Saken er først publisert i Finansavisen.
Les også:
For tredje året på rad får pensjonister flest mindre å rutte med
