Gir ikke opp kampen om trygdekutt

Norges tilknytning til EU er ventet å bli ett av de store stridstemaene på Frps landsmøte til helgen. For første gang kan partiet si nei til norsk EU-medlemskap, og programkomiteen har også innstilt på at «deler av EØS-avtalen bør reforhandles».

Det er særlig EØS-borgeres mulighet til å ta med seg trygdeytelser ut av Norge som har tvunget fram ønsket om reforhandling. Foreldre som ikke bor i Norge kan likevel ha rett på norsk barnetrygd og kontantstøtte så lenge én av foreldrene jobber her.

Det håper flere sentrale Frp-ere at det nå blir satt en stopper for.

Kommentar: Frp merker regjeringsslitasjen etter fire år (Arne Strand)

– Må presse EU

– Jeg er for EØS-avtalen, men tenker det aldri var intensjonen at man skulle få samme sum utbetalt om et barn befinner seg i Norge eller i et land som for eksempel Polen med betydelig lavere kostnadsnivå. Kontantstøtten utgjorde i fjor cirka 80 prosent av en polsk gjennomsnittslønn, og da sier det seg selv at det må endres, sier Roy Steffensen (Frp), som sitter i finanskomiteen på Stortinget.

Norge må presse på for å få stanset trygdeeksporten til utlandet, selv om EU sier nei. Det mener Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Frp. Foto: Scanpix

Han mener målet må være å få aksept for å prisjustere velferdsytelsene etter kjøpekraften i de landene barna er bosatt i. Dette er noe regjeringen lenge har jobbet for, men som EU foreløpig har avvist.

Norge må presse videre for trygdekutt, mener Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Frp.

– Dette er noe Frp er opptatt av å få høyere opp på agendaen og som vi mener det trengs seriøse og grundige forhandlinger om i EU. Det ligger også bak formuleringene i programutkastet om at deler av EØS-avtalen bør reforhandles. Samtidig slås det fast at avtalen fortsatt er viktig for Norge fordi den sikrer oss adgang til det indre markedet i Europa, sier Limi.

Les også: 74.500 personer mottar norsk trygd i utlandet

Nye forhandlinger

I likhet med Steffensen, er han for EØS-avtalen, men mener måten den er utformet på i dag vil undergrave det norske velferdssystemet.

– Det at det sosiale velferdsnivået er så forskjellig i ulike land innen EU, påvirker i stor grad Norge. Det har med arbeidsinnvandring å gjøre, men også med mulighetene til å ta med norske velferdsordninger tilbake til land hvor kostnadsnivået er mye lavere. Det er noe som vil utfordre det norske velferdssystemet på lang sikt, sier Limi.

Et flertall av Frps fylkesledere er enige i at EØS-avtalen bør reforhandles, men få av dem har tatt stilling til hva de ønsker reforhandlet, viser en gjennomgang utført av Nationen tidligere i år.

Limi tror likevel et flertall vil stille seg bak det han oppfatter er programkomiteens intensjon om å inngå nye forhandlinger med EU.

– Det vil helt sikkert være ulike oppfatninger om hvor omfattende en reforhandling skal være, men jeg håper majoriteten på landsmøtet gir tilslutning til programkomiteen, sier han.

Les også: Høyre vil ha én ytelse for ledige og syke

Spanske pensjonister

EØS-minister Frank Bakke-Jensen mener på sin side at Frp overdriver utfordringen med trygdeeksport. Ifølge Bakke-Jensen eksporteres det rundt 6,5 milliarder kroner hvert år, hvorav 5 går til norske pensjonister bosatt utenfor Norge.

– Jeg har ikke hørt noen i Frp som sier at pensjonistene skal flytte hjem fra Spania, sa Bakke-Jensen til Dagsavisen i januar.

Ministeren blander epler og pærer, mener stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp).

Sivert Bjørnstad (Frp) i næringskomiteen på Stortinget. Foto: Scanpix

– Pensjonister har opparbeidet seg rettigheter gjennom et langt arbeidsliv i Norge. Det er en prinsipiell forskjell på pensjonistene og de andre vi her snakker om, og det tror jeg egentlig Frank skjønner, sier Bjørnstad.

Han tror trygdeeksporten utfordrer folks rettsoppfatning.

– Vi har sett mange eksempler de siste årene på eksport av barnetrygd og kontantstøtte til de landene som kom inn i EØS-området sist, særlig i Øst-Europa. Jeg tror det rokker ved folks rettsoppfatning når det er så lett å få tilgang til norske velferdsordninger, som utgjør en stor del av en gjennomsnittlig månedsinntekt i de landene det eksporteres til.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)