Meny

Stemmer:

Én pensjonskonto? Ja takk!

I en jungel av pensjonsråd er det lett å trå feil. Alexandra Plahte er vår ekspert. Foto: Espen Selmer Torgersen
I en jungel av pensjonsråd er det lett å trå feil. Alexandra Plahte er vår ekspert. Foto: Espen Selmer Torgersen
Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist, Leder pensjon i Gabler Steenberg & Plahte

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Blir pensjonskapitalbevis snart historie?

I innskuddsordninger er det de ansatte som bærer risikoen for avkastningen. Hva som innbetales er kjent (innskuddet), mens avkastningen, og derigjennom pensjonen, er ukjent. Hvor mye man får i årlig pensjon avhenger av innbetalte innskudd, tilført avkastning og hvor mange år man velger å fordele pensjonen over (hovedregelen er over 10 år og minst til fylte 77 år). Ettersom det er netto tilført avkastning (avkastning etter fradrag for kostnader) som er viktig den enkelte, er det naturlig nok av stor betydning hvem som dekker hvilke kostnader.

Med dagens regler er det slik at arbeidsgiver dekker alle kostnader så lenge man er ansatt. Den dagen man slutter og får utstedt pensjonskapitalbevis, er det derimot den ansatte selv som dekker alle kostnadene. Pensjonskapitalbevis representerer opparbeidet pensjon fra innskuddsordninger hos tidligere arbeidsgivere. I forrige artikkel skrev jeg om utfordringene med høye gebyrer på pensjonskapitalbevisene.

Midler som burde gått til pensjon går i stedet til administrasjon. Finansportalen har lansert det de kaller «Gebyrsjekken». Gebyrsjekken er et nyttig hjelpemiddel for alle som har pensjonskapitalbevis.

Det at arbeidsgiver dekker alle kostnadene når man er ansatt er selvsagt en fordel for de ansatte, men begrenser i neste runde ansattes valgmuligheter. Det er nemlig arbeidsgiver som, gjennom valg av pensjonsleverandør, både velger hvor midlene skal plasseres og hvilke investeringsprofiler de ansatte skal kunne velge imellom. Hovedbegrunnelsen for dette er at den som dekker kostnadene (arbeidsgiver) følgelig også bør kunne påvirke størrelsen på disse. Sistnevnte er ikke vanskelig å forstå, men begrenser altså ansattes valgmuligheter på en spareordning der de selv har hele risikoen for avkastningen.

Les også:Ett tastetrykk og pensjonen kan firedobles

Spørsmålet er om, og i så fall hvordan, man kan få til en ordning som i større grad sikrer:

  • at det ikke utstedes pensjonskapitalbevis ved hvert jobbskifte,
  • at pensjonsmidlene forvaltes effektivt (mer til pensjon, mindre til at administrasjon),
  • økt bevissthet og forståelse for pensjon, samt
  • økt innflytelse over kapitalforvaltning, risiko og egen pensjon

Mye tyder på at løsninger ligger i det som omtales som «en pensjonskonto». Tanken er at all innskuddspensjons-sparing gjennom livet samles på én og samme konto. Dette kan tenkes løst på flere måter. Mest sannsynlig vil det bli slik at opparbeidede rettigheter fra innskuddsordninger automatisk overføres til den enkeltes pensjonskonto hos pensjonsleverandøren hos ny arbeidsgiver. Ønsker man å flytte kapitalen til en annen pensjonsleverandør kan man gjøre dette. Hvordan man i praksis løser dette med fordeling av forvaltningskostnadene på «gammel» og «ny» kapital gjenstår å se, men lar seg utvilsomt løse i praksis.

Ved en slik pensjonskonto vil man unngå mange pensjonskapitalbevis og pensjonsmidlene vil trolig forvaltes mer effektivt.

Høyst sannsynlig vil det også bidra til økt bevissthet og forståelsen for pensjon og – ikke minst - gi den enkelte økt innflytelse over egen pensjon.

Gebyrsjekken jeg skrev om i forrige artikkel, blir i så fall historie. Enn så lenge har den imidlertid definitivt sin misjon og bør brukes av alle som har pensjonskapitalbevis.

Les også:

Én pensjonskonto: Mer til pensjon, mindre til administrasjon?

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»

Offentlig tjenestepensjon er slett ikke så god som mange tror

Annonse
Stemmer
Populært