Meny

Jon Hippe: – Frykten for hybridpensjon er overdrevet

Jon M. Hippe er en norsk velferdsstatsforsker og forskningsleder ved forskningsstiftelsen Fafo Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Jon M. Hippe er en norsk velferdsstatsforsker og forskningsleder ved forskningsstiftelsen Fafo Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Pensjonsekspert mener frykten for økte kostnader gjør at ikke flere arbeidsgivere velger hybridpensjon.

Hybridpensjon:

En hybridordning skiller seg hovedsakelig fra en innskuddsordning ved at den er en forsikringsordning. Dette innebærer at dersom en person dør, tilfaller den avdødes pensjon kollektivet, noe som gir mer til pensjonsutbetaling.

I en innskuddsordning tilfaller den avdødes pensjonskapital de etterlatte. Med en hybridordning må også bedriften betale mer for kvinner slik at det menn og kvinner får like livslange pensjoner.

I tillegg har hybridordningen en nullgaranti slik at av rettighetene du har spart opp ikke kan tape seg i verdi og bedriften betaler også for administrasjonskostnadene dersom en ansatt slutter.

Kilde: Hippe, fafo

Under et foredrag i forbindelse med Pensjonskonferansen i regi av HR Norge denne uken, sa pensjonsnestor Jon Hippe, forskningsleder ved Fafo, at han ikke kan begripe hvorfor ikke flere bedrifter velger hybridpensjon til sine ansatte.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Jeg tror det har litt med kunnskap og bevissthet å gjøre. Jeg tror noe av frykten for hybridpensjon på arbeidsgiversiden er overdrevet. Mange arbeidsgivere frykter nok at dersom de velger en hybridordning, vil det bli dyrere for dem og at det vil komme stadige krav om forbedringer, sier Hippe til ABC Nyheter. Han legger til:

– Det er lett å forstå frykten for økte kostnader. Om arbeidstager har en avkastningsbasert hybridpensjon, har de en nullgaranti (se faktaboks) som koster mer. I tillegg må bedriftene betale mer for kvinner. Dessuten må de betale administrasjonskostnadene for pensjonsbevisene dersom ansatte slutter.

Hippe mener regjeringen må få på plass en litt mer samkjørt lovregulering mellom innskudd og hybrid, der for eksempel kostnader for pensjonskapitalbevis (innskudd) og pensjonsbevis (hybrid) er like.

Les også:  Tom Staavi: – Vi er tjent med å forenkle pensjonssystemet

OTP måtte lovfestes

Under foredraget pekte Hippe på noen av utfordringene som førte til at myndighetene valgte å lovfeste obligatorisk tjenestepensjon i 2006 - altså at bedriftene må spare til pensjon for sine ansatte.

– Hvorfor måtte det en lovendring til for å sikre at bedriftene sparer til pensjon for sine ansatte?

– Når det er frivillig for arbeidsgiver å tilby en pensjonsordning, så ser det ut som om det er er de største bedriftene som velger dette. De ønsker blant annet å beholde sine ansatte og tiltrekke seg ny arbeidskraft. Vi har sett i flere land over mange år at når det er frivillig å ha tjenestepensjoner, blir dekningsgraden som regel ikke høyere enn rundt 50 prosent, sier Hippe og legger til:

– Årsaken til dette er at mange småbedrifter ikke ønsker å påta seg kostnaden ved å spare til pensjon for sine ansatte. Dette gjelder ikke bare i Norge. Det er hovedsakelig to veier som ulike land har valgt for å sørge for at flere bedriftene sparer til pensjon for sine ansatte; tariffavtaler og lovendringer. Sverige og Danmark har valgt å regulere dette gjennom tariffavtaler. I Norge og England har man brukt loven for å gjøre dette obligatorisk.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) sier bare at alle skal ha en pensjonsordning, og at bedriftene må spare minimum to prosent av lønnen til den ansattes pensjon.

– Den sier ikke noe om hvilken variant bedriften skal velge. De fleste bedriftene som ikke tilbød tjenestepensjon før denne loven kom, valgte det rimeligste alternativet. Det er antageligvis årsaken til at 40 prosent av norske bedrifter har valgt en minste innskuddsordning hvor de sparer to prosent, forklarer Hippe.

Les innlegget: Ett tastetrykk og pensjonen kan firedobles

Mindre grunn til å frykte eldrebølgen

Den nye pensjonsreformen, som skal sikre et bærekraftig pensjonssystem også i fremtiden, ble innført 1. januar 2011.

– Hvorfor mener du pensjonsreformen er større enn alle andre reformer som man kan tenke seg?

– Den økonomiske effekten av pensjonsreformen er veldig stor. Den ene virkningen er behovet for mindre framtidige skatteøkninger, den andre er effekten på arbeidsmarkedet ettersom pensjonsreformen får folk til å jobbe lenger. Enkelt forklart reduserer pensjonsreformen behovet for skatteøkninger. Først og fremst siden pensjonene justeres etter levealder, og at statens kostnader til pensjon dermed blir lavere. I tillegg ser vi at flere jobber mer og lenger, og da får staten også større skatteinntekster.

– Gjør dette at det er mindre grunn til å frykte eldrebølgen?

– Ja, denne reformen bidrar til at flere står lenger i arbeidslivet. Det er den viktigste effekten. Siden levealderen øker, får likevel mange også enda flere år som pensjonister. Reformen bedrer forholdet mellom hvor mye vi jobber og hvor lang pensjonsttilværelse vi får , det vil si statens forsørgelsesbyrde, avslutter Hippe.

Én pensjonskonto:  Mer til pensjon, mindre til administrasjon?

Motstand mot senere pensjon for bønder

Nå kan du sjekke pensjonsgebyret ditt

Annonse
Populært