Folk flest fikk svekket kjøpekraft i fjor

Finansminsiter Siv Jensen sier lavere skatt bidrar til å dempe effekten av moderat lønnsoppgjør og høyere prisvekst.
Finansminsiter Siv Jensen sier lavere skatt bidrar til å dempe effekten av moderat lønnsoppgjør og høyere prisvekst. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tonen er mindre forsonlig og moderasjonsvennlig i fagbevegelsen etter at tall kom på bordet som viser at folk flest fikk mindre å rutte med i fjor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fagforbundets leder Mette Nord sier reallønnsnedgangen må stoppes. Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg ble lagt fram mandag.

– Rapporten gir oss dokumentasjon som er viktig for lønnsforhandlingene vi snart skal inn i. Vi ser av tallene at oppgjøret blir utfordrende. Mange av våre medlemmer hadde ingen eller negativ reallønnsvekst i fjor. Dette må vi ta med oss til forhandlingsbordet, sier Nord.

Prisene steg mer enn lønningene, og folk flest fikk svekket kjøpekraft. Mens lønningene økte 1,7 prosent, steg prisene 3,6 prosent. Lavere skatt bidro til å dempe virkningen, men samlet sett falt reallønnen etter skatt med 1,2 prosent.

Les også: Store forskjeller i Sverige: – Meget bekymringsverdig

Én av tre ville ofret lønn for interessant jobb

LO: Unntaksår

LO-leder Gerd Kristiansen valgte å vektlegge at den viktigste årsaken var lavere kronekurs. Det ga økte importpriser og dermed prisstigning, men styrker også konkurranseevnen, påpekte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På lengre sikt, og som et unntaksår, vil det normalt styrke sysselsetting og gi økonomien mer solid lønnsevne, sier Kristiansen.

Hun mener imidlertid at tallene burde sette fart på politikernes forpliktelse til å føre en politikk som skaper flere jobber. LOs representantskap samles tirsdag for å gjennomgå kravene foran mellomoppgjøret som starter 6. mars.

Les også: Ansatte går opp 50.000 i lønn når Oslo kommune overtar privat sykehjem

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik får du høyere lønn

Bommet på strømprisen

Analysen av lønnsutviklingen var krevende i år, kommenterte utvalgsleder Ådne Cappelen da han la fram rapporten. Det skyldes en kombinasjon av overgang til bedre statistikk og at oljenedturen har preget tallene sterkere enn vanlig.

Utslagene i lønnsveksten skyldes blant annet at mange høytlønnede i oljesektoren og tilstøtende industri har mistet jobben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En bommert om strømprisene er også en brikke i puslespillet. Da partene satte seg ned for å forhandle om lønn i fjorårets oppgjør, tok de utgangspunkt i en prisvekst på rundt 2,5 prosent.

Men strømprisene økte langt mer enn ventet, og prisveksten endte i stedet på 3,6 prosent.

– Så stort avvik på inflasjonen har vi ikke gjort på mange år. Vi feilestimerte elektrisitetsprisen dramatisk, så tre fjerdedeler av avviket skyldes dette, sier Cappelen.

Han tilføyer at årets prisvekst ligger an til å bli klart lavere, trolig rundt 2 prosent. Men tar forbehold om utvikling i kronekurs og usikkerhet rundt strømpriser.

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen: – Folk får kreditt når du burde fått kroken på døra

I disse yrkene taper kvinner mest lønnsmessig

Bedret konkurransekraft

Tross oljenedturen er konkurransekraften i norsk industri i bedring, og det er tegn på at vi nærmer oss en konjunkturbunn, ifølge Cappelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skyldes en kombinasjon av betydelig valutasvekkelse de siste fire årene og en lavere lønnsvekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veksten i timelønnskostnadene var i fjor lavere her i landet enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos våre handelspartnerne, noe som er 3 prosentpoeng mindre enn året før.

Cappelen bemerker at produktivitetsutviklingen i Norge er litt svakere enn i mange andre land, noe som gir noe grunn til bekymring.

Les innlegg: Høy lønn? Mindre lån!

Meningsmåling: Flere vil ha mer fritid enn økt lønn

Lønnsveksten falt

Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.

Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.