Færre nordmenn «går til onkel»

Dagens Lånekontoret har få likheter med tidigere tiders «Stampen» som gjerne lå i et portrom. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Dagens Lånekontoret har få likheter med tidigere tiders «Stampen» som gjerne lå i et portrom. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gjennomsnittslånet er høyere enn for ti år siden, men vi har færre kunder, forteller daglig leder ved landets eneste pantelånskontor.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lånekontoret på hjørnet Kirkegata/Prinsens gate i Oslo er i dag det eneste pantelånskontoret i Norge. Under marmorgulvet befinner det seg hvelv som verner om verdisaker folk av ulike årsaker har kommet med for å skaffe et kortsiktig lån. Og det meste handler om gull.

– Over 90 prosent av det vi låner på er gull. Det kan for eksempel være store smykker, belter eller ringer. Resterende ti prosent er blant annet klokker, kunst og bunader, forteller daglig leder Helle Biseth Markussen til ABC Nyheter når hun tar oss med bak skranken.

– I hovedsak kan vi låne på alt som har en annenhånds verdi, men vi låner bare ut penger mot ting av varig verdi.

Mobiltelefoner blir avvist

Årlig innvilger Lånekontoret rundt 20.000 pantelån, og Biseth Markussen forteller at de får inn alt fra fiskesneller og droner til gull- og sølvmynter.

– Det er mye vi må avvise. Det har med oppbevaringsmuligheter å gjøre, og det har med varighet å gjøre. For eksempel gjelder dette mobiltelefoner og PC-er, ettersom dette relativt raskt utdateres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pantsetter vi mer i dag enn hva vi gjorde tidligere?

– Ja, men samtidig som lånestokken har gått opp så har vi færre kunder enn for ti år siden. Gjennomsnittlånet ligger i dag på 8.300 kroner, og mens noen låner 300 kroner er det andre som låner mange tusen.

Les også: Disse hunderasene er dyrest å forsikre

(Saken fortsetter under)

Skranken bringer tankene til et klassisk postkontor eller bankfilial. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Skranken bringer tankene til et klassisk postkontor eller bankfilial. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter

Forbedret status

I gamle dager ble lånekontor gjerne kalt «Stampen». Det å måtte ta turen til pantelåneren, eller «å gå til onkel» som det også het, opplevdes av mange som litt snuskete og skambelagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gammel annonse fra Arbeiderbladet anno desember 1958.
Gammel annonse fra Arbeiderbladet anno desember 1958.

I dag er settingen helt annerledes: Kunder møtes av kølappmaskin i et hyggelig lokale med store lamper i taket og vinduer der solskinnet slipper inn. Selve skrankeområdet kan bringe tankene til et klassisk postkontor eller bankfilial.

– I gamle dager lå «Stampen» i et portrom der man også kunne gå til tannlege, advokat eller syerske. Det var ingen som visste hvor du hadde vært når du kom ut igjen på gaten. I dag ligger vi på hjørnet i en offentlig gate og det er en real måte å låne penger på. Man låner jo litt av seg selv fremfor å ta opp et forbrukslån.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 9 sparetips for deg som er 1 i husholdningen

Vanlige folk

I utgangspunktet kan alt løsøre belånes og det gjøres ingen kredittvurdering av de som kommer for å pantsette eiendeler. Her vurderes verdi og ekthet av pant som kommer til belåning.

Lånekontoret har et tett samarbeid med politiet for å hindre omsetting av tyvegods, og de eies i dag av Nordea Finans Norge AS.

– Hvem er det som kommer til dere?

– Det vil jeg si er et snitt av hele samfunnet, fra unge i tjueårsalderen til eldre mennesker. Det kan for eksempel være personer som sitter på mye verdier, men som har lav pensjon og trenger kontanter. Det kan også være personer med sesongjobbing, og som derfor kan trenge penger over en kortere periode. Våre lån er i utgangspunktet kortsiktige lån, forklarer Biseth Markussen.

Les også: Ti tips for å gjøre begravelsen så billig som mulig

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Helle Biseth Markussen fremfor hvelvet der pantegjenstandene oppbevares. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter
Helle Biseth Markussen fremfor hvelvet der pantegjenstandene oppbevares. Foto: Roger Grosvold/ABC Nyheter

Ønsker ikke å kjøpe

En tommelfingerregel er at du får låne mellom ti og femten prosent av markedsverdien på gjenstanden som pantes. Løpetiden ligger på fire måneder av gangen, og etableringsgebyret hos Lånekontoret er på mellom 30 og 300 kroner, avhengig av summen du låner. Pantelånet koster deg tre prosent rente per måned.

Biseth Markussen forklarer at de forvisser seg om at kundene ønsker å beholde tingene.

– Dersom vi forstår at kunden ønsker å selge gullklokken eller sølvet sitt, så henvender vi til andre aktører. På Lånekontoret er det kun lån som gjelder.

Les også: Slik får du lavere lånerente i banken

Ut på auksjon

Dersom betingelsene ikke overholdes, vil lånet trekkes ut til tvangsauksjon etter norsk lov.

– Dette er tilfelle for mellom fem og åtte prosent av alle lån. Auksjonene holdes i Lånekontorets lokaler 8-10 ganger i året. Dersom salget går med overskudd, så tilfaller dette overskuddet eieren, forteller Biseth Markussen.

Uavhentede overskudd går til veldedige formål.

Dette er blant gjenstandene som var på auksjon 8. februar:

15 ringer, armring, 15 dobber, 3 smykker, 2 armbånd i 21 karat gull. Utropsris 55.000,-. Foto: Lånekontoret i Oslo

Les også:

Slik planlegger du middagene og sparer penger

Ni av ti hundeeiere betaler erstatning uten grunn

Dette kan spare deg for tusenlapper i forsikring