– Vi må belage oss på høyere renter fremover

<p>En rekke ulike faktorer taler for at vi må belage oss på høyere renter fremover, også her hjemme, mener makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Market. Foto: Stig B. Fiksdal</p>
En rekke ulike faktorer taler for at vi må belage oss på høyere renter fremover, også her hjemme, mener makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Market. Foto: Stig B. Fiksdal

På kort sikt vil rentene holde seg lave i Norge, men flere faktorer taler for at rentenivået vil trekkes oppover på litt lengre sikt, mener DNB Markets.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Internasjonalt begynte rentene å stige mot midten av 2016, etter mange år med rentefall. Amerikanske statsrenter steg dessuten markert i etterkant av det amerikanske presidentvalget og har trukket med seg andre statsrenter oppover, blant annet de norske, skriver DNB Markets i sin morgenrapport tirsdag.

Videre viser investeringsbanken til at tilbakeslaget etter oljeprisfallet virker å ligge bak oss, at boligmarkedet i Norge er hett og at rentenivået er svært lavt historisk sett.

– Alt dette taler for at vi må belage oss på høyere renter fremover, også her hjemme, skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets i morgenrapporten, som først ble omtalt av DN.no.

Fjære skriver videre at det imidlertid finnes mange argumenter for fortsatt lave renter i Norge, både når det gjelder styringsrenten og pengemarkedrenten, på kort sikt.

– Det er heller ikke gitt at de lange statsrentene eller husholdningenes
utlånsrenter skal særlig oppover det nærmeste året, skriver hun.

Forventer uendret styringsrente

På fjorårets siste rentemøte i desember, holdt Norges Bank styringsrenten uendret.

DNB Markets mener det på kort sikt er større risiko for rentekutt enn renteheving fra Norges Bank, og forventer at styringsrenten blir værende på dagens 0,5 prosent i lang tid fremover.

Blant annet på bakgrunn av Norges Banks egen kommunikasjon, både med ord og rentebanen fra sentralbanken, mener DNB Markets det er mer sannsynlig at styringsrenten blir satt ned enn opp.

I tillegg tror investeringsbanken at de norske nøkkeltallene kan komme til å skuffe i forhold til sentralbankens anslag fremover.

Les også: – Å velge fastrente er litt som å kjøpe en forsikring

– Risiko for at boligprisene faller

Videre viser DNB Markets til at den kraftige boligprisveksten og risikoen for finansielle ubalanser har vært et viktig argument for å holde styringsrenten uendret.

– Vi tror på markert lavere boligprisvekst fremover og at det er en risiko for at boligprisene kan komme til å falle. Da er det ikke gitt at Norges Bank lenger ser på boligmarkedet som et like viktig argument mot videre rentekutt.

Om den kraftige boligprisveksten likevel fortsetter, vil Norges Banks bekymring for finansielle ubalanser sannsynligvis øke, skriver DNB Markets.

Les også: – Spinnville priser på små leiligheter i Oslo

– Boligrenten opp, men ikke mye

Norges Banks siste utlånsundersøkelse indikerte at utlånsrentene mot husholdninger ventes å øke noe fremover. Dette skyldes blant annet utsikter til
høyere marginer, skriver DNB Markets.

– Det kan godt være utlånsrentene skal noe opp det nærmeste året, men fortsatt lav styringsrente og pengemarkedsrente begrenser trolig hvor mye bankene vil sette opp utlånsrentene, skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i morgenrapporten.

Les også: Hadde vi tålt en styringsrente på fem prosent i dag?

Sentralbanksjefen bekymret

I et intervju med ABC Nyheter på tampen av fjoråret, uttrykte sentralbanksjef Øystein Olsen bekymring for at norske husholdninger stadig øker gjelden sin, slik at gjeldsgraden nå er på et historisk høyt nivå.

– Husholdningene i Norge har veldig høy gjeld i forhold til andre land. Dette er en bekymring på den måten at gjelden kan bli vanskelig å betjene for ganske store grupper, når renten en gang kommer opp på et høyere nivå, sa Olsen til ABC Nyheter.

Tall som inkluderer november 2016, viser at 12-månedersveksten for hele landet er på 11,6 prosent , mens veksten i Oslo i samme periode var på hele 22 prosent.

– Når boligprisene vokser så kraftig, vil det kunne komme en reaksjon tilbake. På ett eller annet tidspunkt vil dette bremse og boligprisene vil kunne falle. Og hvis de faller kraftig, vil det kunne sette enkelte husholdninger som har strukket gjelden sin langt for å ha råd til sin bolig i en vanskelig situasjon, sa Olsen.

Les hele intervjuet: – Det vi trenger minst er negative overraskelser

Se intervju med sentralbanksjef Øystein Olsen:

Personvernpolicy