Ap dropper avgift på arv

Programutkastet skal først legges fram i sin helhet for Aps landsstyre i begynnelsen av februar, men allerede mandag ventes de viktigste konklusjonene å være trukket av sentralstyret, som denne gang også fungerer som programkomité.

For to uker siden meislet sentralstyret ut et Lofoten-kompromiss og nå er partiet etter det NTB forstår nær en modell for skattepolitikken også. Etter det NTB blir fortalt ligger det ikke an til at programkomiteen vil foreslå en ny form for arveavgift for landsmøtet.

Les også: Vil skjerpe skatt på arv

Åpnet for arveskatt

I fjor vinter antydet programkomiteens leder Hadia Tajik at Ap kunne komme til å presentere en ny modell for avgift på arv innen stortingsvalget, men det ligger etter det NTB forstår altså ikke an til dette nå.

En stund har det vært avklart at Arbeiderpartiet ikke vil gjeninnføre arveavgiften etter modellen som var gjeldende før.

– Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet, framholdt partiet i sitt alternative budsjett for 2016.

Les også: Herreløs arv skal gå til frivillig virksomhet for barn og unge

«Dødsskatt»

Allerede i sitt første statsbudsjett fjernet Solberg-regjeringen arveavgiften eller «dødsskatten», som Frp-leder Siv Jensen ynder å kalle den.

I motsetning til Ap vil SV gjeninnføre en arveavgift, som også skal virke omfordelende. I det alternative budsjettet for 2017 ble skattene økt med dobbelt så mye som i Arbeiderpartiets budsjett. Mens Ap økte skatter og avgifter med 10,5 milliarder, slo SV til med 22 milliarder.

Etter det NTB forstår er det uenighet innad i Ap om arveavgiften, først og fremst fordi mange frykter et fravær av en slik avgift vil føre til økte forskjeller. Spørsmålet er hvordan Ap i sitt programutkast ivaretar økonomisk omfordeling uten en arveavgift. Stikkordet er formuesskatt.

Les også: Nav frykter at fattigdom skal gå i arv i innvandrerfamilier

Økt sats

Partiene på Stortinget, med unntak av SV og De Grønne, ble 5. mai i fjor enige om et skatteforlik, som blant annet innebærer et skille mellom arbeidende kapital og øvrig formue i formuesskatten.

SV har kritisert Ap kraftig for å ha inngitt seg på et skatteforlik med de borgerlige, som partiet mener vil bidra til økt ulikhet. Ap forsvarer seg med at forliket kun omfatter struktur og ikke skattesats. I det alternative budsjettet for 2017 foreslo Ap et bunnfradrag i formuesskatten på 1,35 millioner kroner i kombinasjon med økt sats på 1,2 prosent.

Det er ikke ventet at programkomiteen vil sy sammen et skatteopplegg i detalj, men det er grunn til å tro at det vil bli foreslått grep som gjør formuesskatten mer omfordelende.

Les også: Ap snuser på ny arveavgift

Moderate lettelser

Skattepolitikk vil bli en hovedsak i den kommende valgkampen, og Arbeiderpartiet vil bli avkrevd svar på hvor store skatteskjerpelser partiet går til valg på.

Spørsmålet er om Ap vil gi et tydeligere svar enn Høyres programkomité, som nøyer seg med å si at det kun skal bli «moderate skattelettelser» i neste periode. Hva dette konkret innebærer er ikke lett å få grep om.

– Vi har med vilje ikke ønsket å konkretisere med tall skattelettelsene for neste periode. Det må tilpasses situasjonen i norsk økonomi, sa komitéleder Torbjørn Røe Isaksen til NTB da han presenterte programutkastet 12. januar.

Han slo fast at det blir «betydelig mindre» mindre enn i denne perioden, som så langt har gitt skattelettelser på mer enn 20 milliarder.

Les også: – Livsstil har mer å si enn arv