Kraftig hopp i inntektsforskjellene i Norge

Etter skatt var medianinntekten for alle husholdninger 491.000 kroner i 2015, 2.200 kroner mer enn året før, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Studenter er ikke tatt med i disse tallene.

SSB-tallene viser samtidig at noen har hatt negativ inntektsutvikling fra 2014 til 2015. Par uten barn og der den eldste er under 45 år, hadde et inntektsfall på 0,7 prosent. Også aleneboende mellom 45 og 64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere hadde negativ inntektsutvikling i fjor.

Nordmenns bruttoformue økte med 9,1 prosent til 8.435 milliarder kroner, ikke minst på grunn av økningen i boligverdi. Samtidig økte gjelden med 166 milliarder kroner til 2.985 milliarder.

Les også: Nav-rapport: Flere fattige i Norge

– Økte forskjeller

SV-leder Audun Lysbakken biter seg merke i at SSB-tallene viser et kraftig hopp i inntektsforskjellene og at de med høyest formue sitter igjen med en stadig større del av samlet formue.

– Økningen i inntektsforskjeller er nå den kraftigste siden sist Høyre satt i regjering. Dette viser at regjeringen fører en politikk for økte forskjeller, sier Lysbakken til NTB.

– Når regjeringen deler ut store skattekutt til den økonomiske eliten, samtidig som de svekker arbeidsmiljøloven for folk flest og kutter til de fattigste, vil forskjellene øke, sier SV-lederen og mener resultatet blir et samfunn med mindre tillit og større uro.

– Så lenge denne regjeringen får styre, så forandres Norge til et delt og mer urettferdig samfunn, påpeker han.

Les også: De som tjener mest, slipper ut mest

Innvandring

Høyres finanspolitiske talsperson Stefan Heggelund mener innvandringen i stor grad bidrar til de økte forskjellene.

– At innvandring øker inntektsforskjellene, er kjent. Derfor jobber regjeringen med en enda bedre integrering hvor vi stiller større krav om arbeid og aktivitet, slik at flere innvandrere raskere skal komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Heggelund til NTB.

At inntektsveksten er svak samtidig som de fleste øker formuene, forklarer han med behovet for moderate lønnsoppgjør etter oljeprissjokket, boligprisvekst og innvandring.

– Flere har også tatt ut større utbytter i år enn før, som en tilpasning til det nye skattesystemet Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene ble enige om, sier Heggelund.

– Det er bred enighet om at uten moderate lønnsoppgjør ville flere vært arbeidsledige og konkurransekraften til norsk næringsliv ville blitt svekket, understreker han.

Les også: Økning av uføre med lav inntekt

Flere sliter med lav inntekt