– Jeg synes ikke det at arvinger jobber mindre, er et argument for arveavgift. Rettferdighetsargumentet er viktigere, sier økonom og professor Karl Ove Moene. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Jo høyere arv – jo mindre arbeid
Folk som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn dem som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
SSB har undersøkt om den såkalte «Carnegie-effekten» gir utslag i Norge, skriver Dagsavisen.
Industrimagnaten Andrew Carnegie mente at barn ikke hadde godt av å arve formue, fordi det ville undergrave viljen til å jobbe.
Les også: Vil skjerpe skatt på arv
SSB finner at lønnsinntekten til arvemottakere er rundt 7 til 10 prosent lavere enn for personer uten arv. Unge arvemottakere og arvinger som nærmer seg pensjonsalder, jobber minst, ifølge rapporten.
– De som er eldre, vil kunne gå av med pensjon tidligere enn planlagt, mens yngre har et langt arbeidsliv foran seg, så for dem vil nok effekten være mer midlertidig, sier forsker Elin Halvorsen ved SSB, medforfatter av rapporten.
Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Arveavgiften ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2013.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTallene tyder på at det er behov for en nyansering i arve- og trygdedebatten, mener økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.
– De som er de sterkeste motstanderne av arveavgift, er ofte de sterkeste motstanderne av å gi arbeidsfri inntekt til folk i bunnsjiktet fordi de mener det vil redusere arbeidsinnsatsen. Når det kommer til arv, er argumentet at slik arbeidsfri inntekt bidrar til innovasjon og nyskaping, sier Moene.
Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, sier til Dagsavisen at Ap ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften om de vinner valget.
Les også:
