Pensjonseksperter reagerer på Vedums «pensjonsran»-utspill

To av Norges fremste pensjonseksperter tviler på at regjeringen har planer om å begå pensjonsran med det første.

Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler Steenberg og Plahte, forstår ikke kritikken fra Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tor Berglie / Gabler Steenberg & Plahte

Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler Steenberg og Plahte, forstår ikke kritikken fra Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tor Berglie / Gabler Steenberg & Plahte

– Å reagere på at pensjonskostnadene synliggjøres blir som å stikke hodet i sanden, spør du meg. Det er ikke tvil om at pensjonskostnadene for offentlig sektor er en stor utfordring – både likviditetsmessig og regnskapsmessig. Man kan heller sette spørsmålstegn ved hvorfor det ikke har vært mer fokus på dette tidligere, sier Alexandra Plahte, leder for pensjon i Gabler Steenberg og Plahte, til ABC Nyheter.

Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, setter også spørsmålstegn ved Trygve Slagsvold Vedums utspill om «et offentlig pensjonsran» fra regjeringens side.

– Jeg stusser litt over argumentasjonen til Vedum. I mitt hode er det vanskelig å argumentere mot åpenhet og transparens. Myndighetene krever at virksomheter i privat sektor skal synliggjøre pensjonskostnadene sine i regnskapet. Hvorfor skal det være annerledes i offentlig sektor?

SP-leder Trygve Slagsvold Vedum mener regjeringen gjør endringer for å synliggjøre de offentlig pensjonskostnadene i statsbudsjettet, slik at de kan kutte i dem i neste runde. Foto: NTB scanpix

– Kan angripe pensjonene i neste runde

Tidligere har utgiftene til offentlig tjenestepensjon vært samlet under budsjettposten til Statens pensjonskasse. Nå er de fordelt på de ulike direktoratene og departementene. Regjeringen sier målet er å synliggjøre pensjonskostnadene for virksomhetene. Dette kjøper ikke Vedum:

– Dette er starten på et pensjonsran. Vi vet at veldig mange i Høyre og Frp vil kutte i de offentlige velferdsordningene og ønsker mer konkurranse med privat sektor. Når de synliggjør pensjonskostnadene, er det for at de lettere skal kunne angripe pensjonene i neste runde, sier Sp-lederen til Dagsavisen.

Les saken: Vedum: – Starten på et pensjonsran

– Noe spesielt

– Å konkludere med at man ved å synliggjøre de kostnadsmessige utfordringene med offentlig tjenestepensjon betyr at man i neste runde vil gjennomføre et pensjonsran, høres noe spesielt ut. Skal man snakke om pensjonsran, bør man heller se på hva som faktisk skjedde i kjølevannet av tariffoppgjøret i 2009, sier Plahte til ABC Nyheter.

Hun forklarer at offentlig tjenestepensjon ble endret ved at regjeringen innførte levealdersjustering, samt ny regulering tilsvarende endringene i folketrygden.

Les også: Dette betyr de vanskelige pensjonsordene

– Må belage seg på å jobbe til nærmere 72 år

– En konsekvens av dette er at en som eksempelvis er født i 1988 må belage seg på å jobbe til nærmere 72 år dersom vedkommende skal ha en totalpensjon på 66 prosent. Velger vedkommende å fratre ved 67 år, vil garantinivået være i underkant av 52 prosent, ikke 66 prosent slik mange tror, forklarer Plahte og legger til:

– Særlig for de yngre er offentlig tjenestepensjon med andre ord allerede vesentlig endret, og mange ville unektelig kunne komme bedre ut med en ny pensjonsordning på nivå med det maksimale som gjelder for innskudds- og hybrid tjenestepensjonsordning i privat sektor.

Plahte understreker også at offentlig tjenestepensjon er hjemlet i loven for statlig sektor eller tariffavtaler for kommunal sektor:

– Det er altså heller ikke slik at en part uten videre kan endre offentlig tjenestepensjon.

Les innlegget: Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

dyrehaug

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug forstår ikke Vedums argumentasjon. Foto: Storebrand

Bidrar til like konkurransevilkår

Dyre Haug mener imidlertid en synliggjøring av pensjonskostnader i offentlig sektor bidrar til like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor.

– Det gir for eksempel et mer riktig beslutningsgrunnlag i anbudsrunder, sier Dyre Haug.

Han viser til at statlige virksomheter skal betale et pensjonsinnskudd på 12 prosent til Statens pensjonskasse, i tillegg til to prosent fra den enkelte ansatte.

– 12 prosent er nok et konservativt anslag for de reelle pensjonskostnadene. Sammenligner vi med privat sektor, er den mest vanlige ordningen innskuddspensjon med kun to prosent pensjonsinnskudd, som er minimumskravet. Dette er vesentlig under det nivået som ansatte i offentlig sektor får.

Are Kambe (H): Skivebom fra Vedum

Les innlegget: Regjeringen har fortsatt ikke skjønt det!

Sammenlign forsikringer

Få tilbud - spar penger

Samle smålån

Få lavere rente på smålån og kredittgjeld.

Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Eksempel eff.rente 15,84%, 65000, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 92334

Start her
i samarbeid med Tjenestetorget

Sammenlign alle kredittkort i Norge

Kredittkort.com i samarbeid med Kredittkort.com

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden