De aller rikeste er Siv Jensens skattevinnere

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har med sine skattekutt i årene 2014, 2015 og 2016 gitt landets 4.200 rikeste personer en gjennomsnittlig skattereduksjon på over 220.000 kroner, viser tall fra Finansdepartementet. Sammenligningsgrunnlaget er skattereglene slik de var i 2013.
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har med sine skattekutt i årene 2014, 2015 og 2016 gitt landets 4.200 rikeste personer en gjennomsnittlig skattereduksjon på over 220.000 kroner, viser tall fra Finansdepartementet. Sammenligningsgrunnlaget er skattereglene slik de var i 2013. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen få tusen av Norges aller rikeste personer har i snitt fått et skattekutt på 221.200 kroner de siste tre årene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne skattelettelsen gjelder for de 4.200 rikeste personene i Norge, de 0,1 prosentene med størst formue, viser en fersk beregning fra Finansdepartementet. For disse utgjør formuesskatten, som regjeringen flere ganger har redusert, 99 prosent av skatten de betaler.

Til sammenligning har en person med inntekt på 400.000-450.000 kroner i gjennomsnitt fått 2.800 kroner i skattekutt de siste tre årene.

Finansminister Siv Jensens (Frp) byråkrater har beregnet hvordan skatteendringene i statsbudsjettene for 2014, 2015 og 2016 fordeler seg i befolkningen, rangert etter inntekt og formue.

Dette er gjort ved å sammenligne hvordan fordelingen i 2016 ville vært om skattereglene for 2013, da de rødgrønne partiene forlot regjeringskontorene, fortsatt var gjeldende.

Skattesøk: Finn de rikeste i din kommune

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Størst kutt for de rikeste

Beregningen viser at folk med over 2 millioner i inntekt i snitt har fått 49.200 kroner i skattekutt, over halvparten som følge av redusert formuesskatt.

Tallene viser også at de 0,1 prosentene med størst formue betaler 9,2 prosent mindre skatt i år enn de ville gjort med 2013-reglene. De 1 prosent rikeste betaler 5,8 prosent mindre skatt i år.

Til sammenligning betaler de 90 prosentene med minst formue 2,7 prosent mindre skatt.

Finansdepartementets tall viser dessuten at menn i snitt har fått 1.100 kroner mer i skattelettelser enn kvinner.

Les også: Slik tolker du skattelistene

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Viktigste prioritering

Regjeringen har rigget skattesystemet for økt ulikhet og økte forskjeller, mener SV-leder Audun Lysbakken.

– Den er ytterliggående i sin vilje til å gjøre de aller rikeste enda rikere, sier han til NTB.

Budsjettforslaget for 2017 er ikke med i beregningen, men Lysbakken er ikke i tvil om at det vil bidra i samme retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er også oppgitt over at regjeringen ikke kan bevise at skattekuttene har en positiv effekt og skaper flere jobber og økt aktivitet.

SV-lederen mener skattekutt til de rikeste snarere bidrar til økende ulikhet og varsler endringer om hans parti igjen kommer i posisjon.

– Vi mener Norge bør ha en arveskatt og økt formuesskatt. Hvis SV blir del av et nytt flertall, vil det å rigge om skattesystemet være et sentralt mål, konstaterer Lysbakken.

Stemmer: «Regjeringen har fortsatt ikke skjønt det!»

Giverne får tilbake

VG skrev mandag at 82 personer som har bidratt med pengegaver til Høyre, til sammen vil kunne spare 230 millioner kroner på regjeringens skattekutt. Avisens beregninger er basert på ligningstall for 2014 og 2015.

I opposisjon tallfestet både Høyre og Frp dessuten dynamiske effekter av skattelettelser, altså at tiltaket bidrar til økt verdiskapning. Men i posisjon klarer ikke regjeringen å tallfeste en effekt, skriver Klassekampen.

– Jeg mener man kan anta at den finnes, men vi kan ikke være skråsikre på størrelsen, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til avisen.

Les også:

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»

Mange ønsker høy pensjon, få vil jobbe lenger