Meny

Bare åtte av 180.000 DNB-kunder klagde på fond

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DNB skriver i sitt svar til Forbrukerrådets stevning på vegne av 180.000 fondskunder at bare åtte av kundene har klagd direkte til banken.

Forbrukerrådets søksmål mot DNB:

  • 150.000 nordmenn har etter Forbrukerrådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB. Rådet stevner derfor banken for retten.
  • Forbrukerrådets stevning ble sendt Oslo tingrett tirsdag 21. juni. Søksmålet fremmes som et gruppesøksmål på vegne av om lag 150.000 kunder og gjelder i første omgang 690 millioner kroner.
  • I sitt tilsvar til stevningen tirsdag 13. september skriver DNB at de har hatt 180.000 kunder på disse fondene, men banken tilbakeviser Forbrukerrådets påstander.
  • DNB har solgt og markedsført tre aksjefond som aktivt forvaltede fond. Beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser derimot at fondene er passivt forvaltet.
  • I aktive forvaltede aksjefond forsøker et forvalterteam å lete opp aksjer som skal gi bedre avkastning enn børsindeksen.
  • Et indeksfond er et aksjefond der børsindeks er sammensatt av børsens aksjeselskaper og gir børsens gjennomsnittsavkastning.
  • DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Forbrukerrådet mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar.
  • Forbrukerrådet anslår at norske forbrukere årlig betaler 1,7 milliarder kroner mer enn nødvendig for fondssparing.

(Kilde: Forbrukerrådet/ E24)

Forbrukerrådet hevder at DNB har tatt 690 millioner kroner for mye betalt av kunder i tre aksjefond. Bakgrunnen for kravet er en påstand om at fondene er solgt og markedsført som aktivt forvaltede, men beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser at fondene har vært passivt forvaltet, såkalte indeksfond.

I sitt formelle tilsvar til stevningen tirsdag skriver DNB at Forbrukerrådet tar feil, melder E24. Banken vil levere tilsvaret onsdag morgen.

Bakgrunn:  Forbrukerrådet med gigantsøksmål mot DNB

– Tar feil

– Historikken til fondene viser at Forbrukerrådet tar feil når de påstår at fondene er forvaltet som indeksfond. DNB Norge-fondene har gitt solid meravkastning i enkelte perioder, mens det i andre perioder har utviklet seg klart svakere enn indeksen. Begge deler er en konsekvens av forvalternes aktive vurderinger og valg, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Fordi bankens gebyrer er opptil seks ganger høyere for aktivt forvaltede fond enn for passive indeksfond, har Forbrukerrådet pekt på at en forutsetning for økt meravkastning enn indeksen må være å investere annerledes enn referanseindeksen. De tre påklagde fondene hadde derimot hele 88 prosent av sin forvaltningskapital plassert identisk med denne indeksen.

– Når man ser på tiårsperioden 2005 til 2014, så hadde fondet en gjennomsnittlig meravkastning ut over forvaltningskostnader og referanseindeks på 4,3 prosent, sier Westerveld.

Les også: Pokémon-opptur for DNB-fond

Manglet presise tall

I stevningen fra 21. juni skrev Forbrukerrådet at saken reises som et gruppesøksmål på vegne av 150.000 kunder. At banken selv opplyser at antallet kunder er hele 30.000 flere, overrasker ikke fagdirektør Jorge Jensen hos Forbrukerombudet.

– Vi har ikke hatt tilgang på detaljerte lister over alle som har vært inne i fondet. Vi vil forholde oss til DNBs eget og høyere antall kunder, sier han til NTB.

Les også: 

– DNB er Europas mest motstandsdyktige bank

DNB: Ikke grunnlag for tilbakebetaling

DNB tror norsk økonomi er over kneika

Privatøkonomi
Populært