Meny

Lysbakken ut mot feige politikere – krever boligskatt

– SV er det eneste partiet som tør å foreslå noe som nesten samtlige norske økonomer anbefaler. Det norske skattesystemet er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier Lysbakken. Foto: Terje Pedersen ( NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske politikere lider av kollektiv handlingslammelse, tordner SV-leder Audun Lysbakken. Han mener tiden er overmoden for nasjonal boligskatt.

– De andre partiene er feige. SV er det eneste partiet som tør å foreslå noe som nesten samtlige norske økonomer anbefaler. Det norske skattesystemet er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier Lysbakken til NTB.

I en tale til partiets landsstyre i Oslo fredag slo han fast at boligmarkedet mer enn noe annet bidrar til å skape og forsterke sosial ulikhet i Norge. Lysbakken frykter økonomisk krise dersom ingenting gjøres.

– Vi er nær gjeldstoppen i Europa. Det er ikke et behagelig sted å være. De store taperne i dag er ungdom og lavtlønte som enten ikke kommer inn på boligmarkedet eller som påtar seg en stadig større gjeldsbyrde, sier SV-lederen.

Les også: Vaktbikkje ber Siv Jensen stramme boliggrepet

Boligskatt

Han ønsker seg en nasjonal eiendomsskatt, som skal kombineres med lavere skatt på arbeid.

– I tillegg skal det være fradrag og unntak som sikrer at vi ikke rammer dem med svak økonomi. Men vi har ingen prestisje knyttet til valg av modell. Et annet alternativ er en gradvis og langsom nedtrapping av rentefradraget, sier Lysbakken.

Torsdag kom Finanstilsynet med en rekke anbefalinger til hvordan bankenes utlånspraksis kan strammes inn. Lysbakken er enig i diagnosen, men advarer mot resepten.

– Å heve kravene til egenkapital vil høyne terskelen for å komme inn på boligmarkedet, sier han.

Les også:   Over 300.000 tåler ikke renteøkning

Fantes før

Fordelsbeskatningen ved egen bolig og fritidseiendom ble fjernet av Bondevik II-regjeringen i statsbudsjettet for 2005, etter en nær ti år lang og intens debatt om boligskatten.

Skattemessig nettoinntekt av å bo i egen bolig ble i 2004 beregnet som 2,5 prosent av ligningsverdier mellom 90.000 kroner og 451.000 kroner og 5 prosent for høyere ligningsverdier. Samtidig som fordelsbeskatningen ble avviklet, ble leieinntekter som hadde inngått i prosentligningen, også unntatt beskatning.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sluttet seg ikke til regjeringens forslag, men boligskatten ble ikke gjeninnført under de rødgrønne. I stedet ble ligningsverdien økt, til protester fra Høyre og Frp.

Les også:  – Gjelds- og boligprisvekst gjør husholdninger utsatt

– Uaktuelt

Finansminister Siv Jensen (Frp) avviser som uaktuelt forslaget om å gjeninnføre en boligskatt.

– SV har skatteskjerpelse som sitt standardsvar. Men vi løser ikke utfordringene med at det er for dyrt å bo i Oslo, ved å påføre folk enda mer skatt, sier hun til NTB.

Jensen er dermed ikke på linje med NHO, som torsdag kritiserte Finanstilsynets anbefalinger for ikke å gripe fatt i det viktigste, nemlig behovet for å flytte skatt fra arbeid og produksjon til bolig.

– Den gunstige verdsettelsen av bolig i formuesskatten bidrar til at folk heller sparer i stadig dyrere boliger og hytter, enn å investere i ny verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier NHOs næringspolitiske direktør Ingebjørg Hartho.

Les også:  Salg av egen bolig kan gi deg skattesmell

Venstre-debatt

Politisk er ikke SV helt alene om å snuse på boligskatt. I Venstres programutkast åpner partiet for å innføre samme skatt på primærboliger som andre kapitalobjekter er underlagt i dag.

Men partiets nestleder Terje Breivik er selv motstander av forslaget.

– Mange av dem som nettopp har kommet inn på boligmarkedet, har boliglån som er helt på kanten av hva de kan håndtere. Hvis de da risikerer skatt på toppen, kan det bli skummelt, framholder han.

Privatøkonomi
Populært