Vaktbikkje ber Siv Jensen stramme boliggrepet:Finanstilsynet foreslår strammere utlånskrav

Finanstilsynet vil nå stramme ytterligere inn på kravene for å få boliglån. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Finanstilsynet vil nå stramme ytterligere inn på kravene for å få boliglån. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen må gjøre det vanskeligere å få boliglån, anbefaler Finanstilsynet. Det kan ramme unge og regioner med svakt boligmarked, ifølge meglere og banker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finanstilsynets boligforslag:

Finanstilsynet la torsdag frem sine forslag til innstramminger i bankenes utlånspraksis:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling, fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.
  • Innstrammingene foreslås innført fra 1. januar 2017.

(Kilde: Finanstilsynet)

I et brev til finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag tar tilsynet til orde for å frata bankene fleksibilitet, stille strengere krav til betalingsevne og innføre mer begrensede lånerammer.

– Tiltakene vil gå særlig utover unge med høy betjeningsevne, men lav egenkapital. De vil favorisere unge som får økonomisk støtte fra foreldre, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Nordeas administrerende direktør Snorre Storset frykter at mindre fleksibilitet kan ramme kunder som i en kort periode trenger mer penger.

– Dersom det ikke gis noen mulighet for avvik, kan unge som har lite kapital, men god inntekt, bli tvunget til å ta lån uten sikkerhet med høy rente for å kunne satse på bolig, sier han.

Geving og Storset mener tilsynets forslag heller ikke tar hensyn til store regionale forskjeller i boligmarkedet. Mens oljebremsen har rammet boligprisene i Rogaland hardt de siste to årene, har prisveksten vært ekstrem på Østlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette kan få fastrentene på boliglån til å stige fra høsten av

– Har feilet

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse mener forslagene vil være et viktig tiltak overfor nordmenn som står i fare for å pådra seg for stor gjeld. Men han er mer usikker på om innstrammingene vil kunne stabilisere boligmarkedet og mener de kommer som følge av at andre grep ikke blir tatt.

– Vi er ikke i stand til å ta i bruk skatt eller rente, sier han, med henvisning til at myndighetene ikke vil ha verken boligskatt eller større kutt i rentefradraget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er heller ikke i stand til å bruke boligbyggingen som en balanserende faktor. Da tror jeg Finanstilsynet blir bekymret for manglende handlekraft ellers i den økonomiske politikken, sier Bjørnstad til NTB.

Han er kritisk til manglende helhetstenkning i boligpolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Formålet med skattefritak på bolig er at alle skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Finanstilsynets tiltak viser egentlig at vi erkjenner at det er mislykket – de viser at ikke alle skal få lov til å eie egen bolig. Årsaken er boligprisveksten, sier han.

Les også: Over 300.000 tåler ikke renteøkning

Risiko for økonomien

Så sent som i fjor sommer strammet regjeringen i en forskrift noe inn på bankenes utlånspraksis for å bremse prisveksten.

Men denne uken viste Eiendom Norges statistikk at boligprisene i Norge steg med 2,8 prosent fra juli til august, 1,1 prosent justert for sesongvariasjoner. Tolvmånedersveksten har nådd 9,1 prosent. I Oslo har årsveksten nådd 16 prosent.

Finanstilsynet tror vekst i gjeld og boligpriser «kan vare noe tid».

– En slik utvikling vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe, men øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag, ifølge tilsynet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansminister Siv Jensen sier den kraftige prisoppgangen og husholdningenes økende gjeld øker risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi.

– Vi må ha rammer for bankenes boliglånspraksis som på en best mulig måte bidrar til en god og stabil utvikling i norsk økonomi. Samtidig må vi legge til rette for at kredittverdige kunder får boliglån, sier hun til NTB.

Les også:

Boliglån: Så mye kan du spare ved å bytte bank

Over halvparten bruker boliglånet på annet enn boligformål