Stemmer/Penger:«There are no innocent men on Wall Street»
Peter Warren sammenlikner dommen mot den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs med bøter som er blitt gitt til finansforetak som ikke er banker.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
«There are no innocent men, not on Wall Street», sier den føderale aktoren i New York, Chuck Roades (spilt av Paul Giamatti), i TV-serien «Billions».
Onsdag forrige uke ble det offentliggjort at den kjente amerikanske investeringsbanken, Goldman Sachs, var idømt en bot på 36.3 millioner dollar (cirka 300 millioner kroner).
Det er på ingen måte noe unikt i at banker blir idømt bøter for ulovligheter – vi har sågar sett det samme skje i Norge. Det interessante i dette tilfelle er å sammenligne dette med bøter og straffereaksjon gitt til finansforetak som ikke er banker.
I Goldman Sachs’ tilfelle hadde investeringsbanken ulovlig skaffet seg konfidensiell informasjon fra en ansatt i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve og benyttet denne til å tjene penger for seg selv.
Bruken av innsideinformasjon er som kjent ulovlig.
Banken fikk boten på 36.3 millioner dollar for dette og for ikke ha hatt god nok kontroll over sine ansatte, som utførte ugjerningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Hedgefond til besvær
Hedgefondet SAC Capital Advisors ble i slutten av 2013 dømt for tilsvarende. Noen ansatte hadde tilegnet seg innsideinformasjon og benyttet denne til å tjene penger for kundene og seg selv (som følge av gode resultater). Ingen av kundene til SAC (Steven A. Cohen) hadde lidd økonomisk eller annen nød. Tvert imot hadde SAC alltid gjort det svært godt for sine kunder.
Siden oppstarten i 1992 hadde investorene i fondet (herunder en rekke pensjonsfond og statlige fond) hatt en annualisert nettoavkastning på 25 prosent. Til sammenligning var den annualiserte avkastningen til S&P-500 og Oslo Børs i samme periode på henholdsvis 9.18 prosent og 10.89 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenInnlegget er opprinnelig publisert på Peter Warrens finansblogg.
(Saken fortsetter under)
Med 15 milliarder dollar til forvaltning hadde SAC fem kontorer rundt om i USA, samt kontorer i London, Hong Kong, Singapore og Tokyo. På New York Stock Exchange stod SAC for 3 prosent av den daglige omsetningen. I 2013 ble det kjent at SAC var under etterforskning for innsidehandel og i november samme år fikk selskapet en bot på svimlende 1.2 milliarder dollar.
Les også: Warren om «brexit»: Markedet derimot fungerte som det skulle
Noen få, ikke-ledende medarbeidere, av SACs totalt 800 ansatte ble funnet skyldig i lovbrudd.Steve Cohen ble ikke funnet skyldig. Dette til tross ble han fratatt retten til å forvalte kundemidler fordi han ikke hadde god nok kontroll på sine ansatte.
SAC betalte pengene tilbake til investorene og selskapet ble omdannet til Steve Cohens eget familieselskap med navnet Point72 Asset Management.
Til tidligere kunders (og myndighetenes) frustrasjon, har forvaltningsforetaket fortsatt å tjene like mye penger som før.
Det er i denne forbindelse noe underlig at egnetheten til banker med hensyn til kundemidler aldri blir vurdert. Selv ikke når de blir dømt for ulovligheter som påfører kundene store tap. Det er betimelig interessant at en av kundene til Goldman Sachs, et nasjonalt oljefond, nylig avsluttet en rettsak mot investeringsbanken.
Les også: Datadrevne fond i fremmarsj
Artikkelen fortsetter under annonsenOljefondet tapte hele sin investering på 1.2 milliarder dollar på et finansprodukt som banken hadde solgt dem. Goldman Sachs hadde samtidig tatt seg betalt et honorar på 200 millioner dollar (16.7 prosent) for handelen. Mange vil mene at dette står i grov kontrast til hvordan SAC behandlet sine kunder.
Dom faller senere i år.
Det hevdes forøvrig at myndighetenes klappjakt på Steve Cohen og SAC Capital Advisors var inspirasjon til TV-serien «Billions» som finnes på HBO Nordic.
Les også: Var Finansklagenemda kompetent?