Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Varselet kommer fra Det internasjonale pengefondet IMF i en ny vurdering av tilstanden i de 19 landene som deltar i EUs økonomiske og monetære union ØMU, populært kalt eurosonen.
IMF har sett en gradvis bedring i økonomien til nå, men venter altså nedgang igjen i veksten, hovedsakelig på grunn av «Brexit», Storbritannias varslede utmelding av EU. Britene er som kjent ikke med i eurosonen, men har sin egen valuta og pengepolitikk. En utmelding ventes likevel å ha virkning.
Les også: Brexit-frykt gir børsfall
Pengefondet ser for seg både en ytre og indre risiko for den videre utviklingen av eurosonen, i sin rapport som ble offentliggjort i Washington klokken 14 norsk tid.
Eksternt kan en videre global nedbremsing av økonomien slå inn og svekke den innenlandske etterspørselen.
Internt er risikoen i stor grad politisk. Videre innvirkning av Brexit, flyktningekrisen og økte sikkerhetsbekymringer kan bidra til større usikkerhet som skader veksten og hindrer fremgang i arbeidet med politikk og reformer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSvakheter i bank- og finanssektoren i noen land gjør ting enda verre.
Og fremfor alt gjør lenger perioder med lav vekst og inflasjonen eurosonen enda mer sårbare for sjokk som måtte oppstå.
«De politiske bufferne for å motstå disse risikomomentene, er lave», skriver IMF.
Les også: Brexit kan gi euro-skvis for utenforland
På mellomlang sikt ser IMF middelmådige økonomiske utsikter for de 19 eurolandene, på grunn av stor arbeidsløshet, lav produktivitet og dype, strukturelle problemer.
IMF mener det trengs sterkere «sentral fiskal støtte», det vil si budsjettstøtte fra oven.
Andre vil mene at det er svært vanskelig å få til i EU, og ikke mindre vanskelig om det skulle omfatte bare eurolandene.
Les også: – Dogmatisk politikk kan gjøre euro uforenlig med demokrati
