Stemmer/Penger:Den vidunderlige effekten av rentes rente

Om du kan spare noe av skatte- eller feriepengene dine, vet du best selv. Feriepenger er penger for de ukene du ikke får lønn, og mange må derfor bruke dem på nettopp ferie og løpende forbruk. Naturlig nok. Men hvis du leter etter argumenter for hvorfor du ikke trenger å starte sparing helt ennå, skal jeg gi deg det motsatte.

Stine får en smart idé

Dette er historien om Stein og Stine som treffer hverandre når de er 20 år. Stine er en over snittet fornuftig ung dame som ønsker å starte sparing til senere i livet. Hun velger derfor å spare 1.000 kroner i måneden hvert år frem til hun er 30, totalt 120.000 kroner, i et bredt globalt aksjefond, som passer utmerket til pensjonssparing. Når Stine er 30 år, har hun imidlertid fått andre forpliktelser. Boliglån og små barn krever sitt – også økonomisk – og Stine innser at hun er i en periode hvor hun ikke har råd til å spare 1.000 kroner hver måned. Men hun tar ett smart valg: Pengene som hun sparte hver måned i ti år, vil hun ikke røre, men la stå i det samme fondet som hun sparte i.

Les også: Du trenger ikke forsikre deg mot alt

Stein følger etter

Stein lever på sin side en ubekymret tilværelse til han blir 40 år. Da begynner han å tenke litt mer på pensjonisttilværelsen og på pengene som Stine sparte mens han bare brukte. Han bestemmer seg for at også han vil spare et fast månedlig beløp slik som Stine gjorde tidligere i livet. På grunn av prisveksten (inflasjon), regner Stein ut at han må spare 1.640 kroner i måneden for å spare like mye som det Stine begynte med 20 år tidligere. Stein gjør ellers som Stine, han sparer i ti år, fra han er 40 til 50 – så lar han pengene stå. Stein og Stine har spart akkurat like mye, regnet om til tidens kroneverdi.

Les også: Boligprisene fortsetter å stige – har det noe å si for økonomien din?

Stine har blitt millionær

Når Stein og Stine blir 65 år, bestemmer de seg for at de ønsker å begynne å bruke av den private pensjonssparingen sin som har stått i fondet siden de sluttet å spare. Begge regner med at de har en betydelig ekstrapott å leve av – og det stemmer selvsagt. Stein har i underkant av 650.000 kroner i sitt aksjefond og er glad han omsider kom i gang med sparingen. Stine derimot, kan glede seg over nesten det dobbelte, nemlig mer enn 1.250.000 kroner. Stine har blitt millionær.

I dette regnestykket har jeg brukt seks prosent avkastning (rente) som utgangspunkt, som jeg mener er et fornuftig nivå når jeg ser på avkastningen til de største pensjonsporteføljene med høy aksjeandel siste ti år, og tallene er før skatt og før inflasjon. Vi vet ikke hvordan rentenivået eller aksjekursene utvikler seg. Det er derfor ingen garantier for at tallene blir akkurat slik som i regnestykket, det kan bli mer, og det kan bli mindre. Det som imidlertid er sikkert, er at du kan spare mindre hvis du starter tidlig. Eller vi kan snu på det og si at du må betale mye mer om du starter sent med sparing – og det er dét som er poenget mitt med regnestykket over.

Hvorfor denne historien om Stein og Stine? Fordi undersøkelser, nå sist fra OECD, viser at mange nordmenn har liten forståelse av rente og rentenes effekt. Jeg pleier å si at rentes rente er din verste fiende om du ikke betaler lånene dine, men din beste venn hvis du sparer jevnt. Men uten kunnskap om rentes rente er det vanskelig å motivere seg for sparing, og som ung kan det være vanskelig å tenke langsiktig, bare to-tre år føles som en liten evighet. Del derfor gjerne denne historien med noen som trenger motivasjon for å komme i gang med sparing, i stedet for å utsette det enda et år.

Les også: Slik kan hyttedrømmen gå i oppfyllelse