Meny

Stemmer/Penger:

Demens-fordelene ved fremtidsfullmakter

Med eldrebølgen vil antallet demente trolig øke. Illustrasjonsfoto: Foto: COLOURBOX
Med eldrebølgen vil antallet demente trolig øke. Illustrasjonsfoto: Foto: COLOURBOX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Lars Erik Wahlberg
Advokat og partner i Dæhli Bull & Co Advokatfirma DA

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det de demente mest sannsynlig ville ha ønsket var at deres nærmeste kunne få tilgang til deres eiendeler når de ikke lenger selv kan ha praktisk nytte av dette selv, skriver Lars Erik Wahlberg.

Møt Lars Erik Wahlberg:

Jeg er advokat og partner i Dæhli Bull & Co Advokatfirma DA hvor jeg bistår både private og næringslivskunder. Jeg har bakgrunn fra flere steder i skatteetaten og fra privat advokatvirksomhet. Jeg har bred arbeidserfaring med
skatterettslige emner, både innen personbeskatning og næringsbeskatning. Videre har jeg bred erfaring med arv og generasjonsskifte. Jeg utga boken «Arv» i 2001 i samarbeid med Forbrukerrådet. Jeg er samarbeidsadvokat med Huseiernes Landsforbund der jeg bistår medlemmene med skatterettslige spørsmål samt spørsmål innen arv og generasjonsskifte.

Vi blir stadig eldre og holder oss fysisk friske lenger enn noensinne. Med en stadig større andel eldre i befolkningen opplever vi at flere og flere blir demente med årene. Her skal jeg se litt på de økonomiske konsekvenser dette medfører og tenker spesielt på hva som skjer med deres forskjellige eiendeler når de sitter på et sykehjem, kanskje i mange år, uten å kunne kommunisere med omverdenen? Vanlig praksis er at vedkommendes formue blir overtatt av det offentlige og forvaltet frem til sin død.

Les også: Slik kan pårørende takle demens

Det de demente mest sannsynlig ville ha ønsket var at deres nærmeste kunne få tilgang til deres eiendeler når de ikke lenger selv kan ha praktisk nytte av dette selv. De ville helst ha sett at barna og barnebarna fikk midler til å nedbetale boliglån, hjelpe barnebarna under studier, kort sagt at deres nærmeste kunne få bedret sin levestandard. Mange demente har til dels store verdier, typisk de som eier egen bolig, hytte, har verdipapirer, bankinnskudd osv.

Vi har imidlertid endelig fått innført en ordning som gir demente anledning til å overdra verdier til barna eller andre nære uten at vergemålsmyndighetene først tar hånd om midlene. Dersom den demente før tilstanden inntraff hadde opprettet en såkalt «Fremtidsfullmakt», kan vedkommendes midler disponeres i tråd med de bestemmelser som er gitt i fremtidsfullmakten. Et typisk eksempel på dette kan være at når vedkommende blir dement og ikke lenger kan fortsette å bo for seg selv, får barna eller andre som den demente har utpekt anledning til å overta og kan selge den dementes bolig og fordele midlene slik fullmakten bestemmer. Det samme kan bestemmes over andre eiendeler den demente eier.

De såkalte fremtidsfullmakter skal kunne benyttes når en person blir rammet av sinnslidelse, typisk demens eller annen alvorlig svekket helbred. Jeg nevner kun demens her, men alvorlige tilfelle av slag og andre forhold kan selvsagt også sette en person ute av stand til å ivareta sine egne interesser og medføre at fremtidsfullmakten trer i kraft.

Les også: Ti tidlige tegn på demens |

Formålet med fremtidsfullmakter

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Fullmakten kan gjelde både økonomiske og personlige forhold. Eksempel på personlige forhold kan være spørsmål om hvor fullmaktsgiveren skal bo, hvilke aktiviteter han eller hun skal delta i, besørge lege- og tannlegeavtaler og så videre. Jeg vil imidlertid her bare omtale fullmakter om økonomiske forhold. Med de nye fremtidsfullmaktene kan nå den eldre foreldregenerasjonen foreta utdelinger med virkning fra det tidspunkt de selv skulle bli ute av stand til å ivareta sine egne interesser. Det forutsettes at forvaltningen av deres formue finner sted innenfor de områdene som omfattes av fullmakten. Går fullmektigen utover fullmakten kan vergemålsmyndighetene erstatte fullmektigen med en oppnevnt verge.

Fremtidsfullmaktene innebærer at selv om man ikke kan ha full innsikt i hva man vil ønske i en fremtidig livssituasjon, godtas det at man ved opprettelsen av fremtidsfullmakten har en veloverveid oppfatning om hvem de ønsker som sin representant og hvordan de ønsker sine forhold ordnet etter at demens har inntruffet.

Les også: – Demens kan forsinkes og forebygges

Hvem kan være fullmektig?

Den som utpekes som fullmektig, må på det tidspunktet fullmakten trer i kraft ha fylt 18 år. Det er viktig å merke seg at fullmakten bør utpeke minst en ekstra fullmektig som kan tre inn dersom den allerede oppnevnte fullmektigen blir ute av stand til å utføre sitt oppdrag. Finnes det ikke en erstatter som kan overta etter fullmektigen, bortfaller fremtidsfullmakten.

Mange vil lure på hvem som er best egnet til å bli fullmektig. Jeg vil anbefale at fullmaktsgiveren diskuterer innholdet i en fremtidsfullmakt med familien, og se om alle kan bli enige om hvem som er best egnet som fullmektig. Forutsetningen for at en fremtidsfullmakt virker som ønsket, er at man kan finne en fullmektig som både fullmaktsgiveren og dennes nærmeste har tillitt til, som er pålitelig og har den nødvendige integritet. Fremtidsfullmakter er neppe en aktuell løsning i familier med indre motsetninger og konflikter. Fullmaktsgiver bør kunne utpeke den han eller hun har tillitt til og må selv bære risikoen for at den som er utpekt til oppdraget har de nødvendige kvalifikasjoner. Når kvalifikasjoner er nevnt, må jeg påpeke at bruken av fremtidsfullmakt ikke forutsetter noen juridiske kunnskaper. Som oftest vil fullmektigen ganske sikkert tilhøre kretsen av fullmaktsgiverens nærmeste, det vil si ektefelle eller samboer og barn eller nære venner.

Fullmakten ikrafttredelse

Fullmakten inntrer etter at fullmaktsgiveren har kommet i en situasjon som faller inn under lovens vilkår. Altså at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, som for eksempel demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Bør opprettes tidlig

Mange vil nok utsette opprettelsen av en fremtidsfullmakt til de blir gamle. Dette kan medføre en fare for at den vil bli opprettet av en person med begynnende demens. Det er ikke et krav om legeerklæring som vilkår for fullmaktens gyldighet, men for å unngå unødvendig tvil om fullmaktens gyldighet i ettertid bør du før opprettelsen av fremtidsfullmakten kontakte legen din og få en erklæring på at du ikke er dement eller på annen måte ute av stand til å ivareta dine økonomiske interesser. Denne erklæringen kan vedlegges fremtidsfullmakten, slik at man unngår diskusjon om ens mentale tilstand ved opprettelsen.

Fullmaktens virkeområde

Økonomiske forhold i den typiske fremtidsfullmakt kan blant annet omfatte dekning av egne utgifter til behandling som ikke dekkes av folketrygden eller sykehjem, kjøp og salg av eiendeler, betaling av gjeld og andre utgifter, forsikringsspørsmål, håndtering av bankkonti og selvangivelse, samt søknader om økonomiske ytelser på fullmaktsgiverens vegne.

I loven er det ikke sagt noe om eventuelle begrensninger i fullmaktens anledning til å foreta utdelinger. Det synes imidlertid å være en forutsetning at fullmaktsgiver har midler i behold på sine gamle dager for å dekke egne behov til klær, medisiner, medisinsk hjelp og lignende. Hvor mye penger fullmektigen må påse at fullmaktsgiver skal ha tilgang til må avgjøres skjønnsmessig ut fra alder og livssituasjonen. Fylkesmannen kan opplyse at de mener fullmaktsgiveren bør ha kr 500.000 i behold til dekning av slike utgifter og eventuelle uforutsette utgifter.

Fullmakten kan begrenses til bestemte områder eller den kan gjøres svært vid. Det kan ligge en fare i å opprette en for vid fullmakt ved at man ikke er tilstrekkelig bevisst over omfanget av denne. Allikevel er det for mange en fordel med en vid fullmakt slik at denne blir mest mulig enkel og effektiv å etterleve.

Ettersom fullmektigen normalt foretar disposisjoner over bolig og fritidseiendom, overføringer til og fra bank, aksjehandler med videre bør det være en forutsetning at bankkonti, kontoer hos aksjemekler, adresse, gårds-, bruks og eventuelt seksjonsnummer fremgår av fullmakten. Andre former for bolig, f.eks. borettslagsleiligheter må være oppført med andelslagets navn, organisasjonsnummer og andelsnummer. For boliger er dette særlig praktisk. De fleste fremtidsfullmakter vil inneholde bestemmelser om salg av boligen. Mange enslige mennesker med demens vil, når demenstilstanden blir tilstrekkelig omfattende, måtte bo på institusjon slik at salg av boligen blir aktuelt.

Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en slik svekket helsemessig tilstand som tidligere nevnt og det er fullmektigen som skal ta stilling til om dette er tilfelle. Fullmektigen skal da snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og dennes ektefelle eller samboer om fullmaktens ikrafttredelse og om dens innhold. Har ikke fullmaktsgiveren ektefelle eller samboer skal andre nære slektninger underrettes. Fullmektigen bør benytte en skriftlig melding for å unngå senere tvist om at underretning er gitt. Hvis verken fullmaktsgiver eller ektefellen eller samboeren protesterer, vil fullmektigen kunne foreta rettshandler i henhold til innholdet i fullmakten.

Om stadfestelse

Når underretning er gitt, er fremtidsfullmakten formelt trådt i kraft. Spørsmålet er så hvilke disposisjoner som kan foretas. For de mer viktige disposisjoner vil ganske sikkert en tredjeperson forlange dokumentasjon om fullmaktsgivers tilstand. Det synes klart at i mange tilfeller av viktige disposisjoner vil tredjeperson ikke våge eller kunne godta en erklæring fra fullmektigen om at fullmaktsgiver er blitt alvorlig dement og ute av stand til å ivareta sine interesser bare på grunnlag av fullmektigens egen vurdering. Jeg tror vi med en gang kan si at fra det øyeblikket en juridisk person kommer inn i bildet vil det bli avkrevet en stadfesting av fullmakten fra fylkesmannen. Slik stadfesting vil f.eks. kreves av banker og Statens kartverk. Stadfesting av Fylkesmannen gir fullmakten den nødvendige troverdighet hos de fleste. Ved stadfestelse skal fullmektigen motta en attest om dette.

Fullmektigens oppgaver

Fullmektigens oppgaver er å handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgivers interesser og rettigheter. Fullmektigen må holde fullmaktsgivers midler adskilt fra sine egne midler og oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon over de avgjørelser som blir tatt på fullmaktsgivers vegne. Fullmaktsgiver kan selv regulere i hvilken grad fullmektigen skal oppbevare opplysninger eller føre regnskap.

I forhold som angår fullmektigen selv vil han være inhabil. Det er allikevel tre unntak som er viktig å nevne.

For det første kan en fullmektig gi sedvanlige gaver på fullmaktsgivers vegne. Dette kan han også gi til seg selv og sin nærmeste familie. Hva som er sedvanlig beror på fullmaktsgiverens økonomi og hva han eller hun har pleid å gi i gaver til anledninger som fødselsdager, jul og bryllup tidligere. For det annet kan begrensningen til sedvanlige gaver fravikes i fullmakten i det loven bestemmer at andre og større gaver også kan gis hvis det er særskilt fastsatt i fullmakten. Gis fullmektigen en ubegrenset rett til å gi gaver til hvem hun eller han måtte ønske, vil en slik bestemmelse være ugyldig. Adgangen til å gi gaver må være såpass nøyaktig formulert at det er mulig å føre kontroll med om fullmektigen handler i samsvar med fullmakten. Dette innebærer at hvem som er mottaker og en ramme for gaven eller gavene, bør være angitt i fullmakten. Så lenge det fremgår av fullmakten kan følgelig fullmaktsgiver gjennom fullmakten overføre store verdier til sine nærmeste. Dette vil da måtte anses å være i tråd med hans eller hennes ønske.

For det tredje kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler selv om dette ikke er fastsatt i fullmakten. Om ikke noe annet er bestemt i fullmakten, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.

Er det nødvendig med testament når man har opprettet fremtidsfullmakt?

Til tross for at de formelle vilkårene for å opprette en fremtidsfullmakt er innholdsmessig de samme som for testamenter stanser likhetene der. Dette er to forskjellige typer disposisjoner og svært mange har behov for begge deler. Fremtidsfullmakten trer i kraft på det tidspunkt fullmaktsgiveren grunnet demens eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Fremtidsfullmakten varer til fullmaktsgivers død. Et testament derimot trer i kraft ved dødsfallet.

Selv om man har opprettet en fremtidsfullmakt så kommer den for de fleste heldigvis aldri til anvendelse fordi fullmaktsgiver er ved god mental helse helt frem til sin død. Man må derfor ikke glemme at behovet for testament vil gjelde for svært mange, f. eks. dersom man har særkullsbarn og fellesbarn. For disse er det ikke alltid greit å gjennomføre et arveoppgjør uten at foreldrene har gitt løsninger til en fordeling mellom barna i et testament.

Stemmer
Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus