Stemmer/Penger:

Kan kunnskap være fondsinvestorens største fiende?

<p>Finansmarkedet er ikke bare ett marked, men mange handelsplasser. Illustrasjonsfoto.</p>
Finansmarkedet er ikke bare ett marked, men mange handelsplasser. Illustrasjonsfoto. Foto: Toshifumi Kitamura / Afp

Det er en oppfatning blant folk flest at fondssparing eller fondsinvesteringer forutsetter en god porsjon kunnskap, og gjerne også en del erfaring, for å lykkes, skriver seniorstrateg Christian Lie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Christian Lie
Seniorstrateg i Danske Bank Wealth Managment

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Hypotesen er at god avkastning kun tilfaller de som setter seg inn i finansmarkedenes dypeste hemmeligheter, verdensøkonomiens vekstutsikter og ikke minst holder seg kontinuerlig oppdatert på «ekspertenes» anbefalinger. For noen innebærer dette også å gjøre regelmessige tilpasninger i fondsporteføljen, avhengig av markedsutviklingen, for å hele tiden treffe oppturer og unngå nedturer. Det kan kanskje virke nødvendig å redusere stillingsbrøken hos arbeidsgiver til deltid, for å kunne tilegne seg den nødvendige kompetansen.

Les også: Sjekk om det lønner seg å starte fondssparing nå

Det er liten tvil om at finansmarkedene er sammensatt og til dels kompliserte. «Finansmarkedet» er tross alt ikke bare ett marked, men svært mange handelsplasser for aksjer, rentepapirer, valuta, råvarer, eiendom, shipping osv., samt et nærmest uendelig utvalg av finansielle instrumenter konstruert på grunnlag av disse. Avkastningen i de ulike aktivaklassene vil påvirkes av et stort antall faktorer, som økonomiske vekstutsikter, forventet rente- og inflasjonsutvikling, pengepolitiske signaler og den rådende viljen til å ta risiko blant investorene. Med dette utgangspunktet er det kanskje ikke rart at tusenvis av mennesker verden rundt jobber lange dager for å forstå det som skjer, og ikke minst livnære seg på å selge sine spådommer og anbefalinger til de som investerer i de ulike markedene.

Les også: DNB-topp mener kundene er litt late

Men, for de fleste av oss er målsetningen enkelt og greit og oppnå best mulig avkastning på sparepengene, uten at det kan innebære å tape alt eller deler av kapitalen underveis. Den mest hensiktsmessige måten å oppnå dette målet på er å spare i verdipapirfond. Fordelen med verdipapirfond er at det er svært enkelt (en profesjonell forvalter tar hånd om markedsnavigeringen for deg), trygt (verdipapirfond i Norge er regulert av Finanstilsynet), gir god risikospredning (for å unngå å ha alle eggene i samme kurv) og individuelt tilpasningsdyktig (kombinasjon av aksjefond og rentefond som passer din tidshorisont og risikoprofil).

Og her kommer den virkelig gode nyheten. Er man grundig i forkant av investeringen, gjerne sammen med en rådgiver, for å finne en fondsløsning som passer for din situasjon og dine målsetninger, er egentlig jobben gjort for din del. All historikk tilsier nemlig, og dette underbygges av forskning, at suksessoppskriften for å lykkes med sparingen/investeringen deretter kun består av èn faktor, nemlig tid. For å oppnå meravkastningen (avkastning utover bankrente) som man potensielt kan få i aksjefond og rentefond, må man ta tiden til hjelp. Særlig i aksjefond vet vi at meravkastningen ikke skapes regelmessig fra dag til dag, eller måned til måned, men mer som et resultat av noen lange perioder med svært høy avkastning, avbrutt av kortere perioder med til dels store kursfall. Fordi det er umulig å vite på forhånd når de vanskelige periodene kommer (nei, heller ikke finansanalytikere eller fondsforvaltere har spåkuler), vil det beste være å bli med på oppturene, men også ha hodet kaldt når avisene preges av store, røde overskifter om kriser og børsstup. I slike perioder vil aksjemarkedet, på grunn av den rådende frykten hos kortsiktige investorer, ofte være på billigsalg, med dertil gode kjøpsmuligheter for de som bevarer sin langsiktige tilnærming. Verden har tross alt en tendens til å gå videre etter kriser.

Les også: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper

Så hvorfor kan kunnskap om finansmarkedene være fondsinvestorens verste fiende? Forskning viser at jo mer man som investor engasjerer seg i finansmarkedenes opp- og nedturer, oppdaterer seg på verdiutviklingen av egne penger eller hører på ekspertuttalelser, desto større blir tilbøyeligheten til å gjøre endringer i fondsporteføljen og forsøke å ”time” markedsbevegelsene. Vi vet også at de beste dagene i aksjemarkedet som regel kommer i kjølvannet av store kursfall og høy usikkerhet, og at man ved å gå glipp av de beste dagene, faktisk kan ødelegge det langsiktige avkastningspotensialet. Å gjøre hyppige endringer i fondsporteføljen medfører ikke bare kostnader, men også tid ute av markedet og dermed større sannsynlighet for å forverre enn forbedre avkastningspotensialet.

Aksjemarkedet har de siste 100 årene gitt 4-5% meravkastning utover risikofrie rentepapirer. Selv om aksjemarkedet til enhver tid består av både vinnere, tapere og middelhavsfarere, er den beste strategien å finne seg en god og rimelig stabil båt, og vente på at tidevannet gradvis løfter deg. Det er ikke hensiktsmessig å svømme fra båt til båt, for hele tiden å forsøke å finne den raskeste.

Personvernpolicy