Forbrukerrådet mener DNB har markedsført disse fondene som aktivt forvaltet og at kundene dermed har betalt for at et eget forvalterteam skal plukke ut aksjer de tror vil gi bedre avkastning enn børsindeksen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Forbrukerrådet med gigantsøksmål mot DNB
Forbrukerrådet mener 150.000 småsparere har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB og varsler en stevning mot finanskonsernet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forbrukerrådet opplyste på sine nettsider onsdag at stevningen er sendt tingretten i juni 2016. Kort tid etter korrigerte rådet opplysningene med at stevningen ennå ikke er sendt til domstolen, men nyheten gikk for tidlig ut ved en glipp.
– Ikke ferdig
– Stevningen er rett rundt hjørnet, men den er ikke sendt, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerombudet til NTB.
I tillegg til DNB Norge gjelder saken også de to aksjefondene DNB Norge I og Avanse Norge I.
Forbrukerrådet mener DNB har markedsført disse fondene som aktivt forvaltede fond og at kundene dermed har betalt for at et eget forvalterteam skal plukke ut aksjer de tror vil gi bedre avkastning enn børsindeksen.
Les også: DNB lagret ansattes epost ulovlig
Krav på tilbakebetaling
På bakgrunn av beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole mener Forbrukerrådet imidlertid at alle de tre fondene i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ble forvaltet passivt – som såkalte indeksfond.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette er fond som automatisk speiler børsens indeks og som dermed er langt billigere enn aktive aksjefond. Forbrukerrådet mener derfor at småsparerne har betalt for mye.
– DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Vi mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar 2016 og vi tar derfor banken til retten, opplyser Forbrukerrådet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Disse bedriftene har best og verst omdømme i Norge
Flere banker
Slike falske aktive fond kalles ofte skapindeksfond, avledet fra en metafor om homofile som kommer ut av skapet. Fenomenet er utbredt i både Europa og USA. Også andre finansinstitusjoner er i Forbrukerrådets søkelys:
– Saken kan få betydning i lignende saker, for eksempel gjennom søksmål mot andre banker. Måltallene tyder på at flere banker enn DNB har solgt kundene indeksfond markedsført og priset som aktivt forvaltede fond.
Artikkelen fortsetter under annonsenFinansmyndighetene i både EU, Danmark og Sverige har tatt grep for å unngå at småsparere lures inn i bankers skapindeksfond. Etter pålegg fra Finanstilsynet her hjemme har alle de tre DNB-fondene blitt forvaltet betydelig mer aktivt etter 2014. Gebyrene er også redusert med 22 prosent.
Les også: Arbeidstilsynet gransker DNBs Vipps-konsulenter
Avviser
Forbrukerrådet opplyser nå at saken trolig vil bli anlagt som et gruppesøksmål, og at den trolig vil komme opp i rettssystemet i løpet av 2017. Går saken helt til Høyesterett, vil det ta flere år før en rettskraftig dom foreligger.
Informasjonssjef Even Westerveld i DNB sier til NTB at de ennå ikke har sett stevningen, og at han derfor ikke kan uttale seg.
DNB har tidligere avvist at småsparerne i fondet DNB Norge har krav på erstatning. For en drøy måned siden sa Westerveld til E24 at det ikke er grunnlag for kravet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Vi minner også om at fondet i den aktuelle perioden ga meravkastning til kundene våre. Utover dette er det litt vanskelig å kommentere en stevning vi ikke har fått ennå, sa Westerveld.
Les også: DNB-topp skal ha visst om skatteparadis
Tidevannseffekten
Forbrukerrådet peker imidlertid på at når børsen stiger mye, så tjener kundene penger uavhengig av nivået på gebyrene eller graden av aktiv forvaltning.
– Dette kalles tidevannseffekten. Når tidevannet kommer inn, løftes alle båter. En slik påstand betyr at DNB tar æren for den generelle markedsutviklingen. Søksmålet handler imidlertid ikke om avkastning, men om at kundene har betalt for aktiv forvaltning som de ikke har fått, påpeker Forbrukerrådet.
Les også: DNB scorer lavest på tillit i ny undersøkelse
Forbrukerrådets søksmål mot DNB:
- 150.000 nordmenn har etter Forbrukerrådets mening betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB. Rådet stevner derfor banken for retten.
- Forbrukerrådets stevning ble sendt tingretten i juni 2016. Søksmålet fremmes som et gruppesøksmål på vegne av om lag 150.000 kunder og gjelder i første omgang 690 millioner kroner.
- DNB har solgt og markedsført tre aksjefond som aktivt forvaltede fond. Beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser derimot at fondene er passivt forvaltet.
- I aktive forvaltede aksjefond forsøker et forvalterteam å lete opp aksjer som skal gi bedre avkastning enn børsindeksen.
- Et indeksfond er et aksjefond der børsindeks er sammensatt av børsens aksjeselskaper og gir børsens gjennomsnittsavkastning.
- DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond. Forbrukerrådet mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar.
- Forbrukerrådet anslår at norske forbrukere årlig betaler 1,7 milliarder kroner mer enn nødvendig for fondssparing.
(Kilde: Forbrukerrådet)
