Nav mer lukrativt enn jobb for noen

Overfor departementet forslår Nav å redusere arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 148.000 kroner i året til 120.000 for personer under 25.
Overfor departementet forslår Nav å redusere arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 148.000 kroner i året til 120.000 for personer under 25.

For stadig flere unge som får avklaringspenger, er det mer lukrativt å gå på Nav enn å jobbe, viser en ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etaten har sett på hvem som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og hvem som kommer tilbake i jobb etter å ha mottatt slik støtte en stund, skriver Dagsavisen.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav vedgår at dagens AAP-ordning kan være for lukrativ, særlig for personer som er mellom 18 og 30 år gamle.

– For unge med sammensatte problemer, som ikke er under utdanning og står utenfor arbeidslivet, gir det større uttelling å motta AAP enn sosialhjelp og tiltakspenger, som har en svært lav dagsats.

Les også: To tredeler av Nav-kronene til utlandet går til nordmenn

Over 148.000 personer får for tiden AAP. Mens det blir færre AAP-mottakere i aldersgruppene 30-39 og 40-49, øker antall mottakere under 30. Disse utgjør en femdel av AAP-mottakerne, og nå varsler Åsholt at livremmen kan bli strammet inn.

Vil kutte i AAP-utbetaling

Overfor departementet forslår Nav å redusere AAP fra 148.000 kroner i året til 120.000 for personer under 25. Det kan også bli aktuelt å dele opp periodene slik at støtten ikke innvilges for et helt år av gangen. Innsparinger fra AAP-kuttet foreslås brukt til arbeidstrening og tettere oppfølging.

Les også: Hauglie vil sikre unge hjelp innen åtte uker

Simen Markussen er seniorforsker ved Frischsenteret, og satt i ekspertgruppen som i fjor la fram forslag til et bedre Nav.

Han mener problemet er at sykdom lønner seg:

– Stadig flere av dem som før fikk dagpenger eller sosialhjelp, får AAP. I og med at dette krever en diagnose, gir AAP et slags godkjentstempel.

– For individet kan det dermed fortone seg best å være syk. Det premieres i form av verdighet, penger og oppfølging, sier Simen Markussen til Dagsavisen.

OECD har uttrykt bekymring for at det i Norge er en høy andel passive unge innenfor helserelaterte ytelser, samtidig som det er lav arbeidsledighet blant unge. Selv om sykdomsvilkåret er tonet noe ned er sykdom fortsatt et viktig vilkår for å få innvilget arbeidsavklaringspenger.

«Høyere inntekt enn da de var i jobb»

I den nye Nav-rapporten «Arbeidsavklaringspenger - utviklingen i hvem som kommer inn», heter det:

«Personer med inntekt under 2G vil kunne få mer stønad som mottakere av arbeidsavklaringspenger enn de får i sykepenger. Siden det på arbeidsavklaringspenger ikke stilles krav til opptjening, i motsetning til de tidligere ordningene rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad, vil flere ha rett på arbeidsavklaringspenger.»

Nav-rapporten konkluderer med at personer med lav inntekt har fått et økonomisk insentiv til å søke om arbeidsavklaringspenger:

«Det gir høyere inntekt enn de hadde mens de var i jobb, og høyere inntekt enn sykepenger».

De som kommer inn på arbeidsavklaringspenger har i snitt lavere yrkesinntekt enn befolkningen for øvrig. Personer med tidligere inntekt mellom to til tre av folketrygdens grunnbeløp (1G=90 068 kr) har størst sannsynlighet for å komme inn på arbeidsavklaringspenger. De med høyere inntekt, det vil si de med inntekt over 6 G, har minst sannsynlighet for å komme inn på arbeidsavklaringspenger.

Les også: Riksrevisjonen: For stor risiko for svindel av Nav

To veier inn i AAP

Det er to hovedveier inn til AAP-ordningen. Den ene gruppen kommer direkte fra sykepenger. Dette er ofte personer som sliter med å holde seg i arbeidslivet.

Om lag 2500–3000 nye personer kommer hver måned inn på ordningen med arbeidsavklaringspenger etter å ha mottatt sykepenger.

«Arbeidsavklaringspenger er da en slags forlenget sykepengeordning for sykmeldte som ikke blir friske i løpet av de 52 ukene man har rett til å motta sykepenger,» heter det i Nav-rapporten.

Omlag 90 prosent av de under 30 år som bruker opp sykepengerettighetene sine, og 75 prosent av de over 30 år som bruker opp sykepengerettighetene, får innvilget arbeidsavklaringspenger.

Den andre gruppen er de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og som ikke har mottatt sykepenger i forkant. Om lag 1500–1700 registreres som nye mottakere av arbeidsavklaringspenger hver måned.

Dette er blant annet arbeidsledige uten dagpengerettigheter (20 prosent) og søkere som er registrert med sosialhjelp (ni prosent). De har lav eller ingen inntekt.

Les også: Stadig flere yngre uføre, men færre eldre

Utstøting eller attraksjon?

Vanlige forklaringer i forskningslitteraturen på veier inn i trygdeytelser, er utstøtingsmodellen og attraksjonsmodellen. Utstøtingsmodellen forklarer veien inn i trygdeytelser med at ulike forhold bidrar til å støte personer ut av arbeidslivet og over på trygd.

Attraksjonsmodellen vektlegger at personer foretrekker fritid fremfor arbeid, og at trygdeordninger kan bidra til at noen finner det mer attraktivt å motta trygd fremfor å jobbe.

«De som har en sterk preferanse for fritid, eller ubetalte omsorgsoppgaver som ikke gir inntekt, vil da ha større tilbøyelighet til å søke om trygd fremfor å fortsette i arbeidslivet,» skriver Nav i rapporten.

Fakta om arbeids-avklaringspenger (AAP)

  • For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Hjelpen fra NAV kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
  • Det må i hovedsak være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV. Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP.
  • Det er ikke et krav at du mottar sykepenger eller andre ytelser fra NAV for å kunne søke om AAP.
  • Hvis du mottar sykepenger og sykepengeåret er i ferd med å gå ut, må du selv søke om AAP hvis du fortsatt er syk. Du går ikke automatisk over på AAP.
  • Hvis du tidligere har mottatt AAP, kan du få AAP på nytt i inntil seks måneder hvis du blir syk igjen uten å ha tjent opp ny rett til sykepenger. Du må ha vært arbeidsfør og helt eller delvis i jobb i 26 uker for å få nye sykepengerettigheter.
  • Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du har rett på AAP. Har du vært helt arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak. Les mer om medlemskap i folketrygden.
  • Du må være mellom 18 og 67 år. Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før du fikk nedsatt arbeidsevne. Det kan gjøres unntak.
  • Som hovedregel må du bo og oppholde deg i Norge for å ha rett på AAP. Les mer om feriefravær og utenlandsopphold under avsnittet "Meld fra om endringer" nederst på siden.
  • (Kilde: Nav)

Personvernpolicy