Meny

Stemmer/Penger:

Det finnes en viss rød tråd i «pensjonsgalskapen»

Det kan være vanskelig å vite hvor mye penger man har krav på som pensjonist. Illustrasjonsfoto: Foto: COLOURBOX
Det kan være vanskelig å vite hvor mye penger man har krav på som pensjonist. Illustrasjonsfoto: Foto: COLOURBOX
Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist, Leder pensjon i Gabler Steenberg & Plahte

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Alexandra Plahte gir deg nøkkelen til å forstå pensjon og forklarer hvorfor du bør bry deg.

Møt Alexandra Plahte:

Alexandra Plahte er jurist og jobber som Leder pensjon i Gabler Steenberg & Plahte AS. Hun er uavhengig rådgiver for offentlige og private virksomheter og deres ansatte innenfor pensjon. Alexandra er kjent for sitt engasjement og evne til å formidle komplisert fagstoff på en lettfattelig måte. Hun er ofte å se i media og er mye brukt som foredragsholder. Hun har også skrevet flere fagbøker og fagartikler.

At pensjon er i fokus er det liten tvil om. Hvor ofte møter man ikke overskrifter som; «Den store pensjonsbomben», «Pensjon; vinnere og tapere», «Unngå pensjonsfellene», «Hvordan bli en pensjonsvinner?», «Nye pensjonsregler rammer én million arbeidstakere» osv.?

Antall pensjonsoppslag skyldes neppe at journalister flest synes pensjon er grensesprengende spennende, men fordi pensjon faktisk selger.

Red.anm: Dette er det første innlegget om pensjon Alexandra Plahte skrev for ABC Nyheter. Se alle sakene så langt nederst.

Les også: AFP – et verdifullt gode om man oppfyller kravene

En av de større avisene fortalte meg her om dagen at meningsmålingene dere viste at hovedoppslag med pensjon faktisk selger mer enn både oppslag om sex og været. Det sier litt …

De fleste jeg møter sier imidlertid de opplever pensjon som både sammensatt, komplisert og vanskelig tilgjengelig. De fleste sier de vet pensjon er viktig, men orker liksom ikke helt å ta tak i det. Selv må jeg innrømme jeg smiler når jeg ser pensjonsreklamen med han som alltid har - minst - 1000 gode unnskyldninger for å unngå å sette seg ned for å skaffe seg oversikt over sin egen pensjon. De mest kjedelige oppgavene i hjemme blir «plutselig» langt mer viktig og interessante enn det å skulle sette seg inn i sin egen pensjon.

Les mer om Alexandra Plahte på Gablers nettsider

Min erfaring er at frustrasjonen/følelsen av «avmakt» ofte ligger i at man ikke helt vet hva man skal spørre om eller hvor man skal spørre om hva. Samtidig er man - naturlig nok - primært opptatt av en ting;  Hva betyr det for meg og lommeboka mi?

Når det gjelder den yngre garde er det erfaringsmessig mange som rett og slett ikke ser poenget med å bry seg om pensjon med den begrunnelsen av at; «Det er jo så langt frem i tid..». Dersom de kun tenker på pensjon som alderspensjon, er dette i og for seg riktig. For ungdommen er alderdommen – i antall år – langt frem i tid, og det finnes mange måter å spare på. Utdanning er en form for investering, og nedbetaling på boliglån er en av mange spareformer. Pensjon er imidlertid mer enn alderspensjon. - Hva om det «smeller» i morgen? Uførepensjon og etterlattepensjon er også pensjon. Temaet pensjon er derfor definitivt viktig - ikke minst - også for ungdommen!

Les også:  Fire av ti går i pensjon med boliggjeld

Illustrasjon av Carsten Berg Høgenhoff/Brødrene Fossum AS
Illustrasjon av Carsten Berg Høgenhoff/Brødrene Fossum AS

Dette er pensjon

Så hvor begynner man for å få oversikt over denne tilsynelatende uoversiktlige pensjonsverdenen? Min påstand er at pensjon faktisk er mulig å forstå og at det – tross alt – finnes en viss rød tråd i «galskapen».

Nevner man ordet pensjon tenker de fleste - naturlig nok - på alderspensjon. Det er selvsagt riktig, men pensjon er mer enn alderspensjon. Det er heller ikke slik at all pensjon kommer fra én kilde. Pensjon kommer normalt fra tre kilder; folketrygden (NAV), pensjon gjennom arbeidsforhold og private ordninger.

I pensjonsboka til kollega Hilde Nordstoga og meg ha vi forsøkt å illustrere dette gjennom en illustrasjon som viser en gammel mann (se bilde til høyre) .

Illustrasjonen av paraplyen hans viser at pensjon rommer langt mer enn alderspensjon; uførepensjon, etterlattepensjon, AFP og annen førtidspensjon er også pensjon. Det heller ikke slik at all pensjon kommer fra ett sted; pensjon kommer normalt fra tre kilder:

  • Folketrygden (NAV)
  • Arbeidsforhold
  • Private ordninger

Det viktigste rådet...

Et av de kanskje beste rådene jeg opplever jeg kan gi den enkelte, er å stille seg spørsmålet; Hva spør jeg om (alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon) og fra hvilken kilde spør jeg (folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold eller private ordninger)?

Husker man å stille seg disse to spørsmålene er mye gjort. Et godt eksempel er kvinnen som ringte meg for en tid tilbake. Hun var samboer og de hadde felles barn. Hun og samboeren hadde bestemt seg for å sette seg inn i reglene og hadde ringt rundt for å høre om de var berettiget til etterlattepensjon dersom en av dem døde. De tenkte - naturlig nok - at det umulig kunne være vanskelig; svaret var enten ja eller nei. Seks telefoner senere satt de med tre ja og tre nei. De var helt sikre på at det måtte være feil.

Les også:Tidlig uttak gir lavere pensjoner

Som jeg fortale henne, trenger det imidlertid faktisk ikke være feil. Spørsmålet er hvor de henvendte seg og hvem som svarte hva. Reglene i folketrygden er jo ikke de samme som reglene i tjenestepensjonsordningene. Var det til Nav som svarte ja, er det korrekt ettersom samboer med felles barn likestilles med ektefeller. Hva gjelder pensjon gjennom arbeidsforhold, er svaret avhengig av hvilken tjenestepensjonsordning de er omfattet av. Var de ansatt i offentlig sektor, er korrekt svar nei ettersom kravet for rett til etterlattepensjon der er at man er gift. Jobbet de derimot i privat sektor, kunne både ja og nei være riktig alt avhengig av hva som lå i pensjonsplanen på tjenestepensjonsordningen deres. Arbeidsgiver i privat sektor er nemlig ikke pålagt å ha etterlattedekning for sine ansatte. Velger de imidlertid å ha det, er det fullt mulig å bestemme at dekningen også skal omfatte samboere. Om man har fells barn med samboer eller ei, spiller i så fall ingen rolle; "samboer er samboer".

Er du i tvil om hvor du skal begynne for å finne frem i «pensjonsjungelen» er det det en god start å være tydelig på hvilken pensjonsytelse du tenker på og hvilket regelverk som gjelder (NAVs regelverk eller regelverket for tjenestepensjonsordningene, AFP ordningen el).

Lykke til!

Har du forslag til hva Plahte bør skrive om neste gang? Send en mail til stemmer@abcnyheter.no

Les også:

Ett tastetrykk og pensjonen kan firedobles

Håpløst spareprodukt vekkes til live i «ny drakt»?

Én pensjonskonto? Ja takk!

Pensjonsvalg på feil grunnlag kan koste dyrt!

Mange bør vurdere høyere aksjeandel på innskuddsordningen sin

Annonse
Stemmer
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus