Dette ville bensin og diesel kostet dersom oljeprisen falt til null

ABC Nyheter i samarbeid med Pengenytt: Bensinstasjon-kjedene opererer med tommelfingerregelen «60-30-10» når de skal forklare hvordan prisen på drivstoff er satt sammen. Med det menes at 60 prosent av pumpeprisen er avgifter til staten, 30 prosent er innkjøpsprisen/ produktkostnaden og 10 prosent er bruttoavansen.

Innkjøpsprisen avhenger blant annet av råoljepris, dollarkurs og marginene til raffineriene. Bruttavansen skal i tillegg til å gi fortjeneste, blant annet dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsføring.

Det er viktig å påpeke at «60-30-10-regelen» er veiledende, og gjelder kun under «normale» omstendigheter. Dette kommer av at enkelte av komponentene over er faste, mens andre er variable.

Les også: Historisk svak krone: Har ditt aksjefond valutasikring?

Faste kostnader

For bedre å synliggjøre hva som er gulvet på pumpeprisene, må vi starte med de faste kostnadene. For hver liter drivstoff du kjøper, skal statskassen ha et fast kronebeløp i såkalt veibruksavgift og Co2-avgift.

For bensin er de på hhv 4,99 og 0,97 kr/l. Totalt 5,96 kroner per liter.

For diesel er de på hhv 3,44 og 1,12 kr/l. Totalt 4,56 kroner per liter.

I tillegg til dette må du betale moms (mva) til staten på 25 prosent av utsalgsprisen. Utsalgsprisen er for øvrig salgsprisen før moms blir lagt til. Utsalgspris pluss moms er pumpeprisen.

Momsen er fast i prosent, men varierer i kroner. Momsen utgjør eksempelvis to kroner per liter ved en pumpepris på ti kroner, og tre kroner ved en pumpepris på 15. Det gjelder da for både bensin og diesel.

PS: Moms på utsalgsprisen betyr med andre ord at du også betaler moms på veibruksavgiften og Co2-avgiften.

Les også: Dette er vinnerne av årets sommerdekktester

Les også: Storebrand senker renten til 1,95 prosent

Raffineringskostnad

Selv om oljeprisen i teorien skulle falle til null, vil ikke det bety det samme som at drivstoff kan anskaffes kostnadsfritt av bensinforhandlerne. Oljen må blant annet raffineres til bensin og diesel.

– Statistikken for 2015, med tall fra SSB og Thompson Reuters, viser at brutto raffinerimarginen for bensin og diesel i gjennomsnitt var på 80-90 øre/liter i fjor, sier generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i Norsk Petroleumsinstitutt (NP) til Pengenytt.

Det betyr at innkjøpsprisen på bensin og diesel aldri kan komme under 80-90 øre.

For å summere opp så langt, kommer veibruksavgift, Co2-avgift og brutto raffinerimargin på 6,76-6,86 kr/l for bensin, og på 5,36-5,46 kr/l for diesel.

I tillegg skal drivstoffet fraktes til Norge og kjøres ut til stasjonene. Pumpeprisen skal som nevnt også dekke bensinforhandlernes kostnader, inkludere moms og gi litt fortjeneste til utsalgsstedet.

Les også: Er ikke fastrentelån ulønnsomt, da?

Generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i Norsk Petroleumsinstitutt. Foto: NP

Prisgulvet er 11,30 og 9,61

Nøstvik har gjort en teoretisk beregning for Pengenytt på hvor lavt pumpeprisene ville falt om oljeprisen var null kroner.

– Dersom vi tenkte oss at råoljeprisen var null i 2015, ville gjennomsnittsprisen for bensin sunket fra 13,92 til 11,30 kr/liter. For autodiesel ville den tilsvarende falt fra 12,23 til 9,61 kr/liter, sier Nøstvik.

– Dette viser at viktigste faktor for drivstoffprisene i Norge er avgiftene til staten og at råoljeprisen, sammen med dollarkurs, virker indirekte via den internasjonale prisen på bensin og diesel.

Hun understreker at en slik beregning kun er teoretisk, og neppe noe som vil skje i praksis.

– Markedet ville nok reagert med å redusere tilbudet av råolje dersom råoljeprisen falt til nivåer som angitt i scenariet til Pengenytt, sier Nøstvik.

Les også: – Rentemedisin kan gi sterke bivirkninger

Les også: 100.000 småbedrifter får enklere skatterapportering

Statens avgifter

Som du kanskje allerede har forstått, øker statens prosentvise andel av prisene på drivstoff desto lavere pumpeprisene er.

Når bensinprisen er 15 kroner per liter, går 8,96 kroner til staten i form av veibruksavgift, Co2-avgift og moms. Dette utgjør akkurat 60 prosent, som er i henhold til tommelfinger-regelen. Da er det igjen 6,04 kroner per liter til å dekke innkjøpsprisen på bensin, samt avanse.

Dersom du skulle oppleve å fylle bensin til ti kroner per liter, så går 7,96 kroner til staten i form av avgifter. Dette utgjør nesten 80 prosent av pumpeprisen. Det gjenstår da kun 2,04 kroner per liter til å dekke innkjøpspris og avanse.

Statens avgifter for ulike pumpepriser på bensin:

Diagrammet viser hvor mange kroner som går til avgifter for ulike pumpepriser på bensin. Kilde: NP, Finansdepartementet

Statens avgifter for ulike pumpepriser på diesel:

Diagrammet viser hvor mange kroner som går til avgifter for ulike pumpepriser på diesel. Kilde: NP, Finansdepartementet

Denne saken er opprinnelig publisert på Pengenytt.no