Norges Eiendomsmeglerforbund er bekymret for at styringsrenten kan bli for lav.
Torsdag holder Norges Bank rentemøte. Ekspertene er enige i at styringsrenten vil bli kuttet til minst 0,5 prosent.
Allerede forrige uke startet bankene fastrentekrigen. Om bankene vil starte krig når det gjelder nominell boligrente, gjenstår å se.
Les også: Storebrand om rentekrig: – Vi er gjerne med, vi!
Norges Eiendomsmeglerforbund har forståelse for hvorfor Norges Bank kan beslutte å sette ned renten, men de er likevel bekymret for hvordan dette vil påvirke boligmarkedet:
– Vår bekymring er at et rentekutt vil forsterke prispresset i de delene av boligmarkedet i Norge hvor presset allerede er høyt, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving til ABC Nyheter.
NEF håper derfor ikke styringsrenten senkes til null i løpet av året.
– Det er viktig å huske at rentemedisin kan gi sterke bivirkninger i boligmarkedet. Vi håper ikke styringsrenten skal lengre ned fordi vi vet at en lavere styringsrente utløser økt låneopptak, legger han til.
Les også: – Konkurransen mellom bankene er tøff
Delt marked
Når det gjelder den generelle utviklingen i boligmarkedet tror Geving vi kommer til å se et fortsatt delt marked. Han viser til at omsetningen i Stavanger har falt betydelig og at boligprisene faller sakte, men sikkert.
– På Østlandet og i Oslo er det motsatt. Jeg tror vi må forvente et fortsatt sterkt press i boligmarkedet i Oslo grunnet ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, særlig når det gjelder små og mellomstore leiligheter. Dette er objekter mange har råd til å konkurrere om, noe vi også ser i budrundene, sier Geving og legger til:
– Vi er bekymret for sentrale områder på Østlandet og Oslo. Vi frykter underskuddet på boliger kombinert med økt ledighet og lave renter vil fyre opp under en for sterk prisvekst.
Les også: Hva om det ble negativ rente?
Ser ikke boblen før den sprekker
– Er det noen tegn til en boligboble på Østlandet og Oslo?
– Det er vanskelig å få øye på en boble før den sprekker, sier Geving og legger til:
– Det er et paradoks at den samlede etterspørselen stiger i takt med prisene. Folk føler seg rike når prisene stiger. Det kan føre til en gjeldsgrad som ikke er bærekraftig - verken for husholdningene eller bankene.
De siste 12 månedene har gjeldsveksten i norske husholdninger vært 6,2 prosent, mens forventet inntektsvekst i 2016 er mellom to og tre prosent. Reallønnsveksten ligger imidlertid an til å bli omlag null grunnet inflasjonen som anslås til i underkant av 3 prosent, ifølge NEF.
– Norske husholdninger har cirka 3000 milliarder i gjeld. Det er opp til tre ganger så mye som inntekt. Med forventning om svak lønnsøkning i Norge de kommende årene, ser vi samtidig at gjelden fortsetter å vokse. Det er grunn til bekymring, men vi kan ikke konstatere en boble.
