Meny

Ny studie:

Pengetrøbbel kan gi fysisk smerte

EN ny studie avslører at pengeproblemer ikke bare fører til psykisk smerte, men også fysisk smerte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
EN ny studie avslører at pengeproblemer ikke bare fører til psykisk smerte, men også fysisk smerte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Dårlig økonomi kan være så vondt at det faktisk går utover den fysiske helsen din – ikke bare den psykiske.

Fra tidligere er det kjent at økonomisk usikkerhet kan føre til stress og gjøre oss syke.

Nå har forskere kommet frem til at pengeproblemer også kan føre til fysisk smerte.

– Resultatene fra seks studier viser at økonomisk usikkerhet skaper fysisk smerte, senker smertetoleranse og kan brukes for å forutsi forbruket av reseptfrie smertestillende, sier forsker Eileen Chou fra University of Virginia i en pressemelding ifølge Forskning.no.

Les også:  Dette må du gjøre før du mister jobben

Pengetrøbbel gir dobbelt så mye smerte

I en artikkel som er publisert i tidsskriftet Psychological Science kommer det frem at testpersoner i USA følte dobbelt så mye smerte i perioder uten jobb og fast inntekt som i perioder mens de var i jobb.

Spesielt arbeidsledige har slitt med høyere smertenivåer enn folk med tryggere økonomiske rammer i hverdagen.

Arbeidsledige brukte samtidig 20 prosent mer penger på kjøp av reseptfrie smertestillende piller enn de som bodde i husholdninger med minst én inntekt, ifølge en oversikt over 33.720 amerikanske forbrukere.

Som nevnt er det fra tidligere godt kjent at økonomisk ubalanse og stress hører sammen.

– Det er blitt gjort studier på stress og smerte siden 60-tallet, så dette er en kjent kobling, sier Anne Marita Milde, psykologspesialist ved RVTS Vest og førsteamanuensis ved institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet i Bergen til Forskning.no.

Les også:  Oppsigelse kan ofte utløse en sorgprosess

Setter nervesystemet i høygir

Hun forklarer at stress kan trigge en person over i en primitiv overlevelsesmodus som gjør det mulig å enten kjempe eller flykte fra problemene.

I og med at dette setter nervesystemet i høygir, produserer binyrene mer adrenalin, noe som etter hvert vil skille ut stresshormonet kortisol, som igjen øker glukosenivået i blodet.

– Når dette stress-systemet er aktivert over tid blir begeret fullt, og til slutt renner det over, sier Milde.

Personer som utsettes for dette vil være utsatt for flere sykdomstegn, som hjerte- og karsykdommer, mageplager og søvnproblemer.

Over tid vil dette igjen kunne føre til smerteplager i både muskel- og skjelettet, som igjen kan føre til sykdommer som diabetes type II.

Les også:  Flere frykter å bli arbeidsledige

Frykt for arbeidsledighet er nok

Forskerne som har jobbet med prosjektet har kommet frem til sin konklusjon etter å ha delt sine forsøkspersoner inn i to grupper:

Den ene leste en artikkel om arbeidsledighet og om risikoen de selv sto overfor ved å kunne stå uten jobb og samtidig sitte med store studielån, før de ble bedt om å holde hendene ned i en bøtte med iskaldt vann mens tiden de klarte å holde hendene sine i vannet ble målt.

Den andre gruppen ble presentert for de samme arbeidsledighetstallene, men med beskjed at utdanningen deres var så god at den som oftest vil kunne føre til trygge og godt betalte jobber.

Les også:  Nordmenn frykter de får dårligere økonomi

Trygge rammer gjør at du tåler mer

Begge gruppene ble så bedt om å holdene hendene i det iskalde vannet igjen. De som nettopp hadde blitt fortalt om sin nærstående fremtid som arbeidsledige trakk hendene ut mye raskere enn de gjorde en knapp time tidligere, mens studentene som ble fortalt at de hadde en trygg fremtid i vente tålte like mye som før.

Forskerne konkluderte deretter med at dette viser at vi oppfatter privatøkonomien som viktigere enn hva den faktisk er. Faktisk økonomisk status ga mindre utslag i samtlige tester forsøkspersonene ble utsatt for.

Les også:  Nær 100.000 arbeidsledige i år

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus