Arbeidsledighet:Dette må du gjøre før du mister jobben

Ofte blir økonomien snudd på hodet når du mister jobben. Hvis du ikke har en økonomisk buffer, bør du snarest sette i gang og spare. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
Ofte blir økonomien snudd på hodet når du mister jobben. Hvis du ikke har en økonomisk buffer, bør du snarest sette i gang og spare. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange har verken planlagt for eller vet hvordan de skal forholde seg til det å bli arbeidsledig, forteller forbrukerøkonom.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kun fire prosent av oss er bekymret for å bli arbeidsledig i løpet av det neste året, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB.

12 prosent svarer at de frykter arbeidsløshet i noen grad, mens 83 prosent ikke er bekymret for å miste jobben i det hele tatt.

– At så mange ikke er bekymret for å miste jobben sier mye om at vi lever i nuet og håper på det beste, forteller forbrukerøkonom i DNB Bank, Silje Sandmæl, til ABC Nyheter og legger til:

– Men, skjer det uforutsette og du står der uten jobb er det viktig at du er økonomisk forberedt. Kom deg ut av den økonomiske faresonen ved å betale ned gjeld til et komfortabelt nivå og ha en buffer stående på konto.

Les også : Oppsigelse kan ofte utløse en sorgprosess

(Saken fortsetter under)

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB Bank råder deg til å betale ned gjeld og sikre deg en buffer på konto. Da står du sikrere dersom du skulle miste jobben. Foto: Stig Fiksdal/DNB
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB Bank råder deg til å betale ned gjeld og sikre deg en buffer på konto. Da står du sikrere dersom du skulle miste jobben. Foto: Stig Fiksdal/DNB

Les også: Nordmenn frykter dårligere økonomi i 2016

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange er uforberedt på ledighet

Sandmæl forteller til ABC Nyheter at det er ventet at arbeidsledigheten vil stige i 2016. En del av de som til nå har mistet jobben, vil finne nytt arbeid. På den annen side vil svekkelsen i økonomien bre seg og føre til at ledigheten øker på bredere basis.

– Vi har hatt en rekke årskull som knapt har opplevd arbeidsløshet, og mange har verken planlagt for- eller vet hvordan de skal forholde seg til det å bli arbeidsledig, sier Sandmæl.

Når du mister jobben, snus ofte privatøkonomien på hodet. Registrerer du deg som arbeidsledig hos Nav, får du utbetalt 62,4 prosent av lønnen du hadde. Den totale dagpengesummen vil maksimalt ikke kunne overstige 331.000 kroner i året.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Så mye kan du forvente å få i dagpenger.
Så mye kan du forvente å få i dagpenger.

Det betyr at mange vil få halvert inntekten nærmest over natten. Dermed er det viktig å tilpasse forbruket til den nye økonomiske situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hør om du kan få avdragsfrihet på boliglånet for en periode eller om du kan forlenge lånetiden, utsett nedbetalingen på studielånet og konsentrer deg om å få betalt regningene og dekke det mest nødvendige. Har du ikke et budsjett, er tiden absolutt inne for å få kontroll og oversikt, råder Sandmæl.

Les også: Dette må du vite om oppsigelser - pass på rettighetene dine

Sett til side penger nå

Så hvordan skal du gå frem for å sikre deg selv dersom du er redd for å miste jobben? Hvilke forholdssregler bør du ta allerede nå og hvilke handlinger bør settes ut i live så snart som mulig?

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 tror arbeidsledigheten vil fortsette å øke gjennom året, men med store forskjeller regionalt og mellom bransjer og sektorer. Foto: Scanpix
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 tror arbeidsledigheten vil fortsette å øke gjennom året, men med store forskjeller regionalt og mellom bransjer og sektorer. Foto: Scanpix

Arbeidsledighetsforsikring er en betalingsforsikring som vi opplever har tatt av i 2015 og i 2016. Det er en forsikring som gir en månedlig utbetaling på inntil 13.000 kroner i måneden i maksimalt 36 måneder, opplyser forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig må du være obs på at det må gå minst tre måneder fra du kjøpte forsikringen til du blir varslet om oppsigelse eller permittering.

Videre råder Gundersen deg til å få oversikt over økonomien din. Identifiser utgifter du kan kutte ned eller kutte helt ut. Og hvis du ikke har en økonomisk buffer, bør du snarest sette i gang og spare. Dette gjelder ikke minst for single som vil bli rammet mye hardere enn de som har en partner eller ektefelle som fortsatt har jobb og inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å ha to-tre måneders netto lønn på sparekonto eller i annen spareform som du raskt kan realisere er noe jeg anbefaler alle. Det gir trygghet om du skulle få uventede utgifter eller uventet inntektsbortfall.

Les også: Slik knekker du jobbsøker-koden

(Saken fortsetter under fakta)

Du trenger ikke si ja til det første tilbudet

Mange bedrifter som befinner seg i en omstillingsprosess, tilbyr de ansatte sluttpakker. Ofte er det snakk om 3, 6, 9 eller 12 måneders lønn, men i noen tilfeller kan sluttpakkene være enda lengre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å passe på at sluttpakken blir betalt ut over de skatteår der du normalt ville fått inntekten. Får du utbetalt hele sluttpakken i et jafs må du gjerne betale toppskatt fordi totallønnen blir høy, opplyser Silje Sandmæl i DNB.
– Når du blir tilbudt sluttpakke er du i en forhandlingsposisjon, og før du bestemmer deg bør du alltid vurdere tilbudet nøye og eventuelt søke råd hos for eksempel fagforening. Husk at du ikke trenger å takke ja til det første tilbudet du får.

– Når du forhandler om sluttpakke er det viktig å være oppmerksom på detaljer som om det er krav om karantene eller arbeidsfri i oppsigelsestiden. Husk også at feriepenger, skatt og trygdeytelser må regnes med i den totale pakken.

Les også: Slik kommer du deg ut av kredittgjeldskrisa

Ledighet påvirker din pensjon

Et spørsmål mange stiller seg er hva det vil ha å si for pensjonen dersom man mister jobben. Hvis du for eksempel blir arbeidsløs i en alder av femti og ikke kommer tilbake i ny jobb før fem år senere, hva har det å si for pensjonssparingen?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Pensjonsopptjeningen avhenger av lønnen din og hvilken pensjonsordning du har hos din arbeidsgiver. Du kan miste retten til å få avtalefestet pensjon om du går for lenge uten arbeid etter fylte 53 år. For å kunne få avtalefestet pensjon, må du i syv av de siste ni år før du fylte 62 år ha vært i arbeid i en eller flere AFP-bedrifter, opplyser Magne Gundersen.
– Derimot har du ikke mistet dine oppsparte pensjonsmidler som er opptjent gjennom innskuddspensjonsordning dersom du mister jobben din.

(Saken fortsetter under)

– Som arbeidsledig taper du mye pensjonsoppsparing da du går glipp av en høyere opptjening i folketrygden på grunn av lavere inntekt, forteller Silje Sandmæl til ABC Nyheter. Foto: NTB Scanpix
– Som arbeidsledig taper du mye pensjonsoppsparing da du går glipp av en høyere opptjening i folketrygden på grunn av lavere inntekt, forteller Silje Sandmæl til ABC Nyheter. Foto: NTB Scanpix

Les også: Fellesforbundet lover å sikre mer pensjon

Oppsigelse kan slå ut positivt

Magne Gundersen mener god utdannelse, oppdatert kunnskap og variert erfaring alltid er et pluss, både i jobben og når du søker ny jobb.

– Det handler om å ikke bli faglig akterutseilt i jobben din. Samtidig er det å være en som bytter jobb ofte, også i godt voksen alder, ikke nødvendigvis et pluss. Det som er et pluss er å være aktiv, dyktig og positiv i jobben du har. Da blir du en medarbeider som arbeidsgiver ønsker å ha med videre eller som får god attest og referanse om du må slutte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange opplever å gå på en knekk når de mister jobben. Desto viktigere er det å ikke la situasjon ta overhånd og bli pasifisert, men være en aktiv jobbsøker. Og ifølge Silje Sandmæl finnes det flere muligheter.

– Kan du ta etterutdanning som gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet? Kan du leie ut din kompetanse eller tilby konsulenttjenester? Har du lyst å starte opp din egen bedrift? For mange som mister jobben blir det et vendepunkt i livet som kan slå ut positivt.

Les også: Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent