Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparabank1:

- Du må være forberedt på at boliglånsrenta går opp

<p>DYSTRE TIDER: - Investeringer i ny, privat virksomhet i Norge vil bli bremset av mangel på kreditt. Og rentene på boliglån vil gå opp, advarer Elisabeth Holvik.<br></p>
DYSTRE TIDER: - Investeringer i ny, privat virksomhet i Norge vil bli bremset av mangel på kreditt. Og rentene på boliglån vil gå opp, advarer Elisabeth Holvik.
Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Du har kanskje hørt at Norges Bank vil holde renta lav? Det gjelder ikke nødvendigvis renta på boliglånet ditt, advarer sjeføkonom Elisabeth Holvik.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN (ABC NYHETER): - Det som vil skje, er at selv om Norges Bank setter ned rentene, er det ikke sikkert rentene på boliglån vil gå ned lenger. Tvert imot, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik til ABC Nyheter.

Les også: Hva om det ble negativ rente?

Onsdag leverte hun sine analyser av de økonomiske utsiktene for næringsliv og privatpersoner til Norsk Landbrukssamvirkes årlige toppmøte Mat og landbruk 2016. Og utsiktene er dystre.

- Det blir tøffere tider. Vi vil ha ledige ressurser til å sette i gang nye prosjekter. Men det vil bli begrenset av mangel på kapital, sa Holvik om situasjonen nå som oljevirksomheten er i nedgang.

Les også: Over 300.000 tåler ikke renteøkning

Forklaringen er at sentralbankene nok holder sine renter lave. Men de gir kortsiktige kreditter. Langsiktige kreditter til risikoinvesteringer møter nå økende priser i verden.

- Det vil ramme også boliglånsrentene, spår Holvik.

- Bankene skaffer kapital ved at boliglån pakkes sammen og låner i form av obligasjoner i utlandet. Men prisen på det går nå opp, sier Holvik.

Les også: Fastrenten i Lånekassen fortsatt under 2 prosent

Verden savner en sheriff

- Oljefondet er investert i verdens kapitalmarkeder. Og blir det nedgang der, blir vi ikke så rike, sa hun også til konferansen.

Holvik viste fram historiske kurver over perioder med multipolaritet, at det ikke er én stormakt som styrer, men økonomisk og militær ubalanse mellom flere makter.

- Verdensøkonomien går greit når du har én sheriff. Perioder der mange krangler om makt, påvirker handelen. I dag ser vi at globaliseringen er i revers. Verdens handel faller. Og det er en dårlig nyhet for Norge, framholder sjeføkonomen.

- En annen risiko er at vi har sterk befolkningsvekst i land som ikke er demokratiske. Nigeria kan bli verdens tredje største land. Dette representerer en kjemperisiko militært og for folkevandringer.

- Nå får vi også en ny type innvandring til Norge, som blir dyr. Sysselsettingsgraden for den type flyktninger som kommer, er lav. Forskjellen er stor til en svenske som går rett inn i en jobb.

Gjeldsbomben i kommune-Norge

Holvik påpeker at Norge i de gode tidene bak oss har bygd opp en stor gjeld. Det gjelder ikke bare boligmarkedet.

- Norske kommuner har bygd opp en enorm gjeld. Gjeld er destabiliserende. I de 22 største økonomiene i verden økte gjelda fra 100 prosent av BNP, til 300 prosent i 2008. Stater har tatt opp gjeld for å svare på finanskrisa. Og skattebetalerne må til syvende og sist betale, sa Holvik

Hun forteller at mesteparten av kommunenes lån er kortsiktige og jevnlig blir fornyet.

Les også: Kommunenes kortsiktige gjeld 15-doblet på få år

Formueskattens elendighet

Elisabeth Holvik ser stor mangel på kapital til investering i nye virksomheter i Norge.

- Langsiktige lån blir styrt av det globale kapitalmarkedet. Der har en sett en betydelig renteoppgang fordi verden er blitt mer usikker. Da sitter en igjen med det nasjonale pengemarkedet som det viktige, sier hun.

- Er problemet i Norge mangel på kreditt, eller manglende vilje til å investere i ny industri?

- Begge deler. Du har et skattesystem som motiverer sterkt til å investere i eiendom. Og i næringsvirksomhet slipper utenlandske eiere eiendomsskatt. Det er bare private, norske investorer som må det, svarer Holvik.

- Det er nesten ingen andre land som har formueskatt på arbeidende kapital.

I Norge har vi sluppet den diskusjonen fordi vihar så stort statlig eierskap og mange utenlandske investorer har vært interessert i oljesektoren. Jeg har vanskelig for å se at utenlandske investorer nå vil ha interesse av annen næringsvirksomhet i Norge, unntatt i oppdrett, konkluderer hun.

Les også: Siv Jensen åpner for å beholde formueskatten

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus